En grunnregel i amerikansk politikk er at Kongressen gir en nyinnsatt president bare noen få og raskt oppspiste hvetebrødsmåneder til å kjøre gjennom store lovforslag før den politiske kapitalen er brukt opp. Deretter faller USAs politiske system tilbake til obstruksjonsmodus.

Fersk som president, men med 44 års erfaring fra Kongressen, fikk Joe Biden Kongressen i mars til å vedta en økonomisk stimuleringspakke på 1900 milliarder dollar. Direkteutbetalinger skal gi kjøpekraft til middelklassen og forlenge trygd til arbeidsledige. Mest interessant er nye byggeklosser i en amerikansk velferdsstat. Pakken inneholder barnetrygd som skal løfte millioner av småbarnsfamilier ut av fattigdom. Utdannet ungdom i dag er arbeidskraften i morgen.

Neste store løft er en infrastrukturpakke på 2000 milliarder dollar. Skal USA opprettholde økonomisk vekst og vise muskler mot Kina, er oppgradering av vann, veier, broer, internett og havneanlegg nødvendig.

Hilmar Mjelde
Hilmar Mjelde

Klarer Biden å få gjennom et kjempeløft for infrastruktur, kan vi se konturene av Biden som en president på høyde med Franklin Roosevelt, Lyndon B. Johnson og Ronald Reagan.

Denne våren har Biden tre fordeler som gjør at han kan lykkes.

For det første viser undersøkelser at et lite flertall i befolkningen ønsker at staten skal ta større ansvar. Amerikanerne er ikke blitt glade i staten, men erkjenner at føderalstaten må ta de tyngste løftene i samfunnet. Investeringer i infrastruktur er ett av dem.

For det andre har republikanerne problemer. De støttet infrastruktur, men Trumps mange løse planer kokte bort i retorikkålen. Nå klager de over at investeringer i infrastruktur vil måtte finansieres gjennom skatteøkninger. Men de ser bort fra at nødvendig infrastruktur betaler seg selv i rikt monn.

Gunnar Grendstad
Gunnar Grendstad

For det tredje fikk demokratene en gavepakke da senatets juridiske rådgiver bestemte at store deler av infrastrukturpakken ikke rammes av filibusterregelen som krever 60 stemmer for å vedta lover. Med visepresident Harris’ ekstrastemme trenger ikke demokratene flere enn de 50 senatorene de har for å vedta forslaget. Nå kan de hoppe over gjerdet der det er lavest. For en stakket stund er minoritetsterroristen Mitch McConnell satt på sidelinjen.

Nå er spørsmålet om Biden har evne og visjon som president til å møte den store politiske muligheten historien har gitt ham. Fire faktorer kan legge til rette for gjennomslag for Biden.

  • Pandemiens handlingsrom

For det første, kriser gir armslag og befolkningen ser til presidenten for lederskap. For det andre ga nyvalget i Georgia 5. januar Biden det nødvendige kongressflertallet. For det tredje gir fireårsperiodens første kvartal de beste mulighetene. Presidentene påberoper seg et mandat mens opposisjonen vakler, mediene avventer og velgerne håper.

  • Presidenten som semi-uavhengig aktør

Grunnloven definerte Kongressen som den mektigste statsgrenen i USA. Men borgerkrig, depresjon, verdenskriger og pandemier har gitt fordeler til presidenten på bekostning av den tungrodde Kongressen.

Med unntak av den formelle lovgivningen som må gjennom Kongressen, kan Biden ellers omtrent gjøre som han vil. Med presidentembetet som rambukk har Biden mulighet til å tvinge gjennom den største fellesskapssatsingen i USA siden Lyndon B. Johnsons «Great Society» på 1960-tallet.

  • Fortellingen om den store president

Nylig samlet Biden USAs ledende presidenthistorikere til diskusjon om hvordan ettertiden vil vurdere ham. Den historiske fortellingen er viktig og demokratene har klare forventninger. Mens republikanerne måler seg mot Reagan, bør en demokratisk president nevnes i samme åndedrag som krisepresidenten Roosevelt og lovgiveren Johnson. Biden har allerede plassert et massivt portrett av Roosevelt i det ovale kontoret. Symbolikken er klar, men det gjenstår å se om Biden klarer å levere varene og om velgerne kjøper fortellingen.

  • Politisk erfaring

Bidens umiddelbare politiske triumf med krisepakken er også et vitnesbyrd om verdien av politisk erfaring. Ringreven Johnson lyktes med borgerrettighetslovgivning og velferdsreformer fordi han kjente spillet og visste hvilke knapper han måtte trykke på.

Til tross for helsereformen ble Barack Obama kritisert for ikke å «go big». Bidens kostbare redningspakke og potensialet i infrastrukturpakken er signaler om at jo større, dess bedre. Bidens respons til kritikerne er et ekko av Johnsons tilsvar til dem som ba ham ta det med ro: «Men hva pokker er presidentembetet for?»

Historien har nå gitt Biden store muligheter og mye er nå opp til ham selv. Han bør besitte den historiske bevisstheten, nødvendige erfaringen og institusjonelle kunnskapen som kan gjøre ham til en bedre president enn hans forgjengere Carter, Bush. Jr., Obama og Trump. Det trenger USA. Men tiden er også knapp. Valget i 2022 blir et korreksjonsvalg. Da kan Bidens politiske koalisjon gå på en smell.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.