Regjeringen foreslår fastprisavtaler på strøm, men stiller ikke krav om at den skal leveres til kunder i vannkraftprodusentens prisområde. Uten et slikt krav gis produsenten mulighet til å manipulere grunnrenteskatten ved å bytte ut et høyt skattegrunnlag med et lavt.

En vannkraftprodusent som avtaler levering av strøm utenfor eget prisområde, må dekke opp leveringsforpliktelsen ved å kjøpe strøm i kundens prisområde. For en vannkraftprodusent i et høyprisområde vil det da være lønnsomt å avtale levering av strøm til fastpris med kunder i et lavprisområde.

Toini Løvseth i Energi Norge kan vanskelig se at redusert skattegrunnlag skal gjøre det mer lønnsomt for produsentene å avtale levering av strøm til fastpris i nord fremfor i sør (replikk i DN 21. oktober).

Lønnsomheten av å bytte et høyt skattegrunnlag med et lavt kan anslås fra fremtidsprisen i de to prisområdene. Anta treårs fastpriskontrakter som løper fra 2023 til 2025 (fremtidspriser i euro per megawattime i prisområdene):

  • Bergen: 135 euro
  • Kristiansand: 138 euro
  • Oslo: 142 euro
  • Trondheim: 41 euro
  • Tromsø: 35 euro

(Beregnet ut fra den finansielle kraftbørsen Nasdaq, 21. okt.)

En vannkraftprodusent i Oslo kan anslå lønnsomheten av å bytte skattegrunnlag fra Oslo til Tromsø som differansen mellom områdeprisene, altså 142 – 35 = 107 euro per megawattime.

Hvis Løvseths medlemsbedrifter ikke ser lønnsomheten av å redusere skattegrunnlaget til en fjerdedel, er det mulig at reven, som Løvseth, ikke ser hønsene. Men det er vel noen skarpsynte i kraftbransjen?(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.