Altfor mange unge kaster bort verdifulle studieår på meningsløs forbedring av vitnemål, på statens regning. De får svar på sine søknader til høyere utdannelse i disse dager. Noen studier har svært høye karaktersnitt, som medisin og jus, gjerne fem eller seks i alle fag. Men som Eva Grinde skriver i DN 22. juli: «Gapet mellom fem og seks i karaktersnitt avgjør ikke hvor god lege, psykolog, tannlege eller jurist man kan bli».

For den som ikke kommer inn på for eksempel medisin etter videregående, er det mye som gjenstår for å nå legedrømmen. Et vitnemål fra videregående har cirka 25 karakterer. Alle fag kan forbedres, og det er ingen begrensninger på antall forsøk.

I mange tilfeller kan eleven bare være fornøyd med karakteren seks, ofte i et fag eleven har vist god forståelse i på videregående, ved å ha fire eller fem. Mange bruker minst et år på å få forbedre disse karakterene. Det er en stor samfunnskostnad å la ungdom i sin beste alder bruke disse årene på å ta opp igjen fag de ofte allerede har hatt på skolen. Det er også dyrt for skattebetalerne.

Mange betaler for eksamensrettet undervisning hos privatistskoler som Sonans. Lånekassen støtter elever som tar opp et fullt semester med fag på privatistskoler med cirka 21.000 kroner i stipend. Tar du naturfag på ett semester hos Sonans, tilsvarer det 33 prosent studiebelastning, som utløser cirka 7200 kroner i stipend fra Lånekassen det semesteret. Prisen for faget hos Sonans er 11.500 kroner.

Det er ikke tjenlig for samfunnet at det brukes tid og penger på forbedring av vitnemål kun for å komme inn på «riktig» studium. Opptakssystemet til høyere utdannelse bør justeres slik at det i mindre grad premierer å ta opp igjen fag.

En kort forklaring av hvordan opptakspoeng beregnes: De er i all hovedsak basert på karakterer. Karaktersnittet ganges med ti, og man får inntil fire realfagspoeng og ett språkpoeng. I tillegg får du alderspoeng på den ordinære kvoten: To poeng hvert år fra 20 til og med fylte 23 år. Militærtjeneste, studier eller folkehøyskole gir opptil to poeng til sammen.

For den såkalte førstegangskvoten på medisinstudiet ligger poenggrensen stabilt på 58-tallet. Ordinær kvote er på 65. Studieplasser fordeles jevnt på hver kvote, altså 50–50.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.