Fremskrittspartiet vil etablere et finansieringssystem som stimulerer til tettere samarbeid mellom universiteter, høgskoler, kommuner og næringslivet, slik at det i større grad tilbys utdannelser tilpasset næringslivets behov.

SSB publiserte 6. november 2018 «fremskrivninger av arbeidsstyrken og sysselsettingen etter utdannelse mot 2035». Den kan oppsummeres med at antall høyt utdannede øker mer enn tallet på relevante jobber. Høyt utdannede kan slite med å få relevant jobb, mens det vil bli stor mangel på helsepersonell og håndverkere fremover.

Roy Steffensen, stortingsrepresentant (Frp), leder av utdannings- og forskningskomiteen i Stortinget
Roy Steffensen, stortingsrepresentant (Frp), leder av utdannings- og forskningskomiteen i Stortinget

I desember 2017 sluttførte Sentio en undersøkelse som viser at halvparten av norske studenter frykter arbeidsledighet etter endt studier.

Dette er resultater vi politikere må ta på alvor.

Hovedformålet med fremskrivingene fra SSB er å gi et tidlig varsel til både myndigheter, arbeidsgivere og potensielle studenter om mulige ubalanser. På denne måten kan aktørene motvirke at ubalansene blir så store som fremskrivingene indikerer.

I dag finansieres universitets- og høgskolesektoren (UH-sektoren) gjennom en årlig basisbevilgning og en resultatbevilgning basert på antall studiepoeng man produserer per år. Det som påvirker hvert enkelt studiesteds årlige økonomi, er om studenten består eksamen eller ikke.

Ingenting i finansieringsnøkkelen tar hensyn til hva som skjer med studenten etter endte studier.

SSBs fremskrivninger er nyttige verktøy og viser behovet for en mekanisme som gir UH-sektoren incentiver til å opprette studier som gir studenter relevant arbeid. Våre naboland Finland og Danmark har begge arbeid som en finansieringsfaktor, og vi bør kunne høste erfaringer fra dem.

Studentene på et studiested ender gjerne opp med å bosette seg og finne arbeid i studiestedets nedslagsfelt. Da bør vi også ha et finansieringssystem som stimulerer til tettere samarbeid mellom universiteter, høgskoler, kommuner/regioner og næringslivet, slik at man i større grad tilbyr utdannelser tilpasset næringslivets og arbeidsmarkedets behov.

Hele 29 prosent av dem som tar humanistiske fag, ender opp med en jobb der de ikke trenger utdannelsen sin. Det ser vi av forskningsinstituttet Nifus arbeidsnotat «Hva slags jobber har mastere to–tre år etter eksamen» fra september i fjor. I det store og det hele opplever ni av ti studenter at de har relevant arbeid, men innenfor enkelte fag opplever vi altså en stor overproduksjon mens det er mangel innenfor andre.

Om vi endrer finansieringsnøkkelen noe, for eksempel ved å la 10–15 prosent av den resultatbaserte finansieringen være avhengig av hvor studenten er to år etter studiene, vil det være i studiestedenes egeninteresse å tilby flere studieplasser innenfor det regionen har et behov for.

Alle snakker om digitalisering og omstilling. Alle er enige om at næringslivet trenger flere med kompetanse på informasjonsteknologi, og at det er behov for flere sykepleiere i overskuelig fremtid. Det vil det være uavhengig av konjunktursvingninger. Da må vi politikere også ha vilje til å iverksette tiltak som sørger for at disse behovene blir dekket.

En endring i rammevilkårene er nødvendig.

Å få inn en ny finansieringsfaktor vil ikke påvirke valgfriheten hver enkelt student har til å velge utdannelsen selv, eller føre til økte kostnader for studentene, men det kan bidra til økt informasjon om karrieremuligheter som vil være med på å bevisstgjøre studentene når de velger.

I Norge sørger skattebetalerne både for at studenter har gratis høyere utdannelse, men også for at det finnes velferdsordninger for dem som ikke får seg en jobb. Er det da urimelig at vi får på plass et system som stimulerer til at vi i større grad utdanner folk til samfunnets behov?(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Jens Ulltveit-Moe og familien ble ranet i feriehjemmet, men tror ikke rike nordmenn trenger å være engstelige: - Det vi har å frykte er frykten selv
Investor Jens Ulltveit-Moe kommenterer den antatte bortføringen av Anne-Elisabeth Hagen, konen til en av Norges rikeste menn.
01:51
Publisert: