Anne Rokkan er kritisk (i kommentaren «Klart forelesninger skal filmes») til NHH ledelsens prinsipp om å redusere filming av forelesninger. Hun viser til at videoforelesninger er i ferd med å utkonkurrere vanlige forelesninger – og at en reduksjon neppe er samfunnseffektiv.
Hun virker ikke å være spesielt bekymret for at studentene mister en viktig arena for samhandling og kommunikasjon.
Jeg kjenner ikke til spekteret av læringsaktiviteter ved NHH, men på generelt grunnlag bør man vise en viss skepsis til den type enveiskommunikasjon som videoforelesninger representerer. Ok, det avhenger av format, og det kan være kostnadseffektivt. Og det har sine fordeler at studentene kan kombinere studier med øvrige aktiviteter – til en viss grad. Men å legge opp til et begrenset sosialt læringsmiljø er neppe gunstig fra et læringsperspektiv. Det blir som om bedrifter skulle drive kompetanseutvikling kun ved å gi medarbeiderne en bunke med opplæringsvideoer – uten noe krav om tilstedeværelse.
Forelesninger handler om mer enn å informere og levere et innhold. Det handler om å skape et sosialt læringsmiljø – et konstruktivt samspill i klasserommet mellom forelesere, studenter og faglig innhold.
Jeg er på ingen måte noen motstander av videoforelesninger. Men det handler mye om hvilken rolle de har i undervisningen – og det passer ikke like godt i alle emner. Jeg er av den oppfatning at det bør være opp til foreleser å vurdere bruk basert på formål og pedagogiske betraktninger.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.