Datoen 20. juli var en dag mange unge hadde sett frem til både med forventning og spenning. Da kom beskjeden om man hadde kommet inn på det studiet man hadde søkt på – eller ikke. Av de nesten 150.000 som søkte på høyere utdannelse, var noen dømt til å bli skuffet. Ikke minst fordi karaktersnittet var betraktelig høyere på en rekke studier, og hadde økt bare siden i fjor.

Hva gjør du da, når du akkurat ikke kom gjennom nåløyet på det du ønsket deg aller mest? Du kan ha jobbet systematisk på videregående, men likevel glapp det.

For mange ligger veien videre i å file på norsk- og engelskkarakterer og håper på at de alderspoeng man i tillegg får, skal være nok til å sikre en studieplass neste år. Eller året etter, eller året etter …

Ikke minst gjelder dette for helsefag som blant annet medisin, sykepleie og psykologi.

Er dette riktig bruk av tid og krefter? Vi synes ikke det. I likhet med en rekke studenter, deres familier og også representanter for akademia, som dekanene ved de medisinske fakultet, stiller vi spørsmål ved dagens ordning.

Jana Midelfart Hoff
Jana Midelfart Hoff

Sett da, at du har filt på dine karakterer og ventet nødvendige år på å komme inn på medisin. Eller på sykepleien. Eller på profesjonsstudiet i psykologi. Og kommet inn, men finner ut etter en stund at dette ikke er det du vil. Kanskje fordi det var helt annerledes enn du trodde eller for at motivasjonen ikke er der.

Problemstillingen er ikke uvanlig. Og vi tror den både kunne reduseres og samtidig gi unge mennesker en mer meningsfull tid, dersom vi endret mulighetene for hva som kan telle til inntak på studiene, i første omgang helsefagene.

Kjersti Toppe
Kjersti Toppe (Foto: Fredrik Bjerknes)

Det er på høy tid at vi gjeninnfører muligheten til tellende forpraksis for helsefagene. Ungdom må kunne velge seg praksis i helsetjenesten, som et alternativ til å file på karakterene.

For eksempel kunne et halvt år med praksis gi to poeng og et helt år med praksis fire, tilsvarende to års ventetid.

La oss opprette en slik praksistjeneste både på sykehus og i kommunehelsetjenesten. Ikke for å «ta ifra noen jobben» eller som en «plikt», men som en mulighet for begge parter. For det første har helsevesenet allerede i dag mye erfaring med både hospitanter og praktikanter i tillegg til de «vanlige» studentene – og trenger arbeidskraft.

For det andre har vi i Norge hatt denne ordningen før for noen studieretninger, men den forsvant da man ville strømlinjeforme inntaksprosessen.

Praktiske forhold rundt en slik ordning må utredes, slik som opplæring, avlønning og søknadsprosess. Kanskje kunne man dra nytte av erfaringene fra siviltjenesten som ble gjennomført i helsevesenet tidligere? I første omgang kunne man hatt et pilotprosjekt ved noen utvalgte universitet og høyskoler for å gjøre seg erfaringer om hvordan ordningen bør legges opp.

Det å ikke komme inn på et studium man ønsker er frustrerende. Mange flinke, motiverte ungdommer går nå gjerne flere år for å samle karakterer. Da er det bedre å samle praksis. Politisk må vi bidra til at denne ventetiden i stedet brukes til noe nytt og nyttig -både for samfunnet, helsetjenesten og den enkelte ungdom. Å prøve i år etter år å få en flott femmer i matematikk til å bli en sekser, er ikke det!

I alle politiske partier jobbes det nå med neste periodes program. Vi oppfordrer sterkt til at dette settes på dagsordenen tverrpolitisk. Tellende praksistjeneste i helsesektoren er et for viktig tema til å tapes i politiske skyttergraver.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.