Ved semesterstart annonserte programleder for bachelorstudiet ved Norges Handelshøyskole nye retningslinjer for filming for studiet. Det har skapt stort engasjement og mye debatt. Studentene har protestert kraftig (DN 23. august). De mener at det å ha tilgang til forelesningene på video er et viktig læringshjelpemiddel, og at det gir dem større frihet i studenttilværelsen.

Linda Nøstbakken.
Linda Nøstbakken. (Foto: Eivind Senneset)

Retningslinjene innebærer at vi ikke filmer alle forelesningene i et bachelorkurs, med mindre vi har gode pedagogiske grunner til det. Det vil si at NHH fortsatt kommer til å filme enkeltforelesninger og deler av forelesninger, dersom det fra et læringsperspektiv er hensiktsmessig.

Det er flere grunner til at NHH har gjort dette valget.

Filming kan påvirke hva studenter sitter igjen med etter en forelesning. Vet studentene at de kan se hele forelesninger om igjen, trenger de ikke å følge like godt med. De kan også lettere utsette forelesningen til senere, og dermed komme i utakt med andre og få mindre tid til å la nytt stoff modnes.

Når alt filmes, sier dessuten forelesere at de legger bånd på seg og at de heller ikke kan bruke ethvert næringslivscase på samme måte.

Forelesningene kan derfor bli dårligere.

Forelesere ved NHH har den senere tid opplevd fallende oppmøte til forelesningene og peker på filming av forelesninger som én grunn.

Hvis vi ser til forskning, finnes det mange studier som konkluderer med at studenter som ser forelesning på video heller enn å møte opp, presterer litt dårligere. Ny forskning kan likevel tyde på at det ikke er oppmøtet i seg selv som forklarer bedre prestasjoner, men aktiv deltagelse i forelesningen. De som møter opp, men sitter passivt og lytter, presterer ikke bedre enn de som følger forelesningen på video.

Om studentene stiller på forelesning, avhenger altså ikke bare av om forelesningene filmes. I kurs hvor studentene aktivt får ta del i forelesningene, opplever vi at oppmøtet er godt, uavhengig av filming.

Vi ønsker å få til mer studentaktiv læring i alle studieprogrammene på NHH. I så måte er kanskje de obligatoriske bachelorkursene de mest utfordrende, siden forelesningene går i de største auditoriene for flere hundre studenter om gangen. Likevel ser vi at stadig flere av foreleserne i disse kursene kreativt tar i bruk mulighetene som ligger i «omvendt klasserom», der studentene går gjennom teori og metode i forhåndsproduserte videoer.

Foreleserne bruker også forelesningene til interaksjon, i tillegg til mer aktive undervisningsformer som case og simuleringer. Dette gjør at studentene i større grad blir deltagere i forelesningene. Ikke bare er dette en mer effektiv måte å lære på i mange kurs, det gjør det også mer interessant å møte opp til forelesning. Og det skjer som regel noe i møtene mellom studenter og mellom studenter og foreleser.

Universitetet og høgskoler må være bevisste på hvordan vi bruker ny teknologi for å legge til rette for best mulig læring. Det ligger enorme muligheter i teknologien som kan snu opp ned på hvordan vi organiserer undervisningen. Samtidig er det ikke slik at all bruk av ny teknologi er bedre enn det vi har fra før.

Ukritisk filming av all undervisning kan være en sovepute både for foreleser og student. For foreleser ved at hun/han slipper å tenke nytt og legge til rette for mer studentaktiv læring, for eksempel ved å bruke omvendt undervisning, ofte kalt «flipped classroom».

Det er klart studentene blir misfornøyde dersom NHH i et slikt kurs slutter å filme, mens foreleser fortsetter som før. Og hvorfor skal egentlig studenter måtte møte til forelesning dersom de ikke involveres mer enn om de ser på video?(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.