I DNs leder fredag kritiseres Kunnskapsdepartementet for at tallene vi bruker for videregående opplæring skjønnmaler situasjonen. Mye går bedre enn før, og det mener jeg er viktig at vi viser. Men vi er på ingen måte ferdige. Både staten, fylkene og næringslivet må bidra mer enn i dag.

Fra høsten 2020 kommer den største endringen i yrkesfagutdannelsen siden Kunnskapsløftet i 2006. Flere elever skal få spesialisering fra start. Vi utvider fra åtte til ti utdannelsesprogram, og fag som nesten ikke har søkere, fases ut.

Fellesfagene på yrkesfag fornyes og gir en sterkere yrkesretting, slik at de er i tråd med arbeidslivet.

Dette er tiltak jeg tror vil hjelpe elever som i dag går gjennom to teoritunge år. Vi skal fortsette å jobbe med å få flere til å fullføre yrkesfag i fremtiden, og da mener jeg nøkkelen er en utdannelse som er relevant.

For å skaffe flere læreplasser er lærlingtilskuddet økt med 21.000 kroner per kontrakt, blant annet. Vi har også innført krav om bruk av lærlinger for å vinne offentlige anbud. Mange bedrifter har lærlinger, men jeg håper enda flere tar ansvar for at bransjene får den arbeidskraften de trenger i fremtiden.

Ifølge SSB kan vi trenge så mange som 70.000 fagarbeidere i 2035. Vi er helt enige med DN i at skruen må dreies hardere til. Yrkesfagene har derfor vært og er fremdeles høyt prioritert for regjeringen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.