Erik Solheim roser EUs innsats for klimaet og det som på norsk har fått navnet Europas grønne giv (kronikk i DN 8. februar). Solheim har rett i at EU fortjener ros. EU har under pandemien økt klimaambisjonene. Solheims kritikk avslører imidlertid at han har fulgt dårlig med. Norge tok tidlig til orde for at EU skulle øke sitt klimamål. Vi økte vårt eget klimamål for et år siden og ønsket at EU skulle gjøre det samme.

Kritikken hans er også hul, siden han var del av en regjering som nedprioriterte europapolitikk og i praksis reduserte vår innflytelse i Brussel. Heldigvis ble skuten snudd i 2013. I 2015 kom det store taktskiftet. Da ble vi enige med EU om å knytte sammen klimapolitikken vår gjennom en avtale om felles oppfyllelse av utslippsmålene for 2030. Siden har vi ikke sett oss tilbake.

Vi har gitt tydelige signaler til EU om at vi ønsker å være en aktiv partner i gjennomføringen av Europas grønne giv, og dette er tema i samtaler statsministeren og andre regjeringsmedlemmer har med EU-kolleger. Dette tar vi også opp fordi vi vet at mange av ambisjonene i Europas grønne giv skal omsettes i regelverk som vil bli bindende for Norge gjennom EØS-avtalen.

Europas grønne giv berører mange sektorer og er derfor et viktig felles prosjekt for hele regjeringen. Innad i regjeringen koordinerer utenriksministeren arbeidet med å utvikle tidlige og tydelige norske posisjoner. Skal vi ha mulighet til å medvirke til gode løsninger, må EU-landene og Kommisjonen vite om hva vi kan bidra med. Vi møter derfor EU-kommissærene jevnlig, deltar på uformelle ministermøter, og våre eksperter deltar i arbeidsgrupper og komiteer i EU-systemet.

Vi er med i uformelle nettverk av medlemsland, som for eksempel «Green Growth Group», og vi har sluttet oss til den europeiske satsingen for innovasjons- og industrisamarbeid (IPCEI) for hydrogen. Våre forskning- og innovasjonsmiljøer gjør det allerede godt i EUs forsknings- og innovasjonsprogram, ikke minst på områder knyttet til grønn omstilling. Det skal vi fortsette med.

Gjennom EØS-midlene bidrar Norge til sosial og økonomisk utjevning i EØS-området og har gjort klima og miljø til prioriterte områder i dette samarbeidet.

Europas grønne giv er på samme tid EUs klimastrategi og vekststrategi. EU er vårt desidert viktigste eksportmarked og den grønne given innebærer dermed store muligheter for norske bedrifter med gode løsninger. Norsk næringsliv må selv finne og utnytte markedsmulighetene. Men regjeringen vil bistå med å finne muligheter og den åpenbart viktigste muligheten for Norge nå heter Europas grønne giv.

Vi har mye å bidra med. EU ser til Norge på karbonfangst- og lagring, og elbilsatsingen vår er enestående i verdenssammenheng. Norge har kompetanse på flere områder – som havvind og hydrogen. Der åpner Europas grønne giv muligheter i hele landet. Vår landbaserte industri bidrar også med produkter som er viktige for grønn omstilling, som silisium og aluminium. Regjeringens systematiske satsing på grønn skipsfart er et annet eksempel. Gjennom kravstilling og satsing på null- og lavutslippsteknologi oppnår vi utslippsreduksjoner. Samtidig skaper vi arbeidsplasser og gir norske bedrifter konkurransefortrinn internasjonalt.

EU er en helt sentral partner for Norge, politisk og økonomisk. Og regjeringen vil fortsette å fremme norske interesser på områder av stor betydning for EU og Norge.

Den største usikkerheten rundt Norges plass i det europeiske samarbeidet kommer ikke fra regjeringen, men fra stortingsrepresentantene fra Sp, SV og Rødt som vil si opp EØS-avtalen. I så måte håper vi Erik Solheim sender kronikken sin i kopi til sine gamle parti- og regjeringskollegaer. Det er først og fremst de som trenger å lese den.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.