Til tross for mange tilbud om å ta vaksinen har tikket inn på mobilen min, har jeg valgt ikke å ta vaksinen. Og nei, jeg er ingen vaksinemotstander. Jeg vil mer enn gjerne ha vaksinen, og jeg vil ha den vaksinen så fort som overhodet mulig. Jeg er bare simpelthen ikke enig i at det er min tur til å få vaksinen nå.

Jeg har stilt meg spørsmålet om hvem som blir den siste til å få vaksinen. Jeg antok at det antageligvis er en person som hører til middelklassen i et land med store fattigdomsproblemer som India, Brasil eller Sør-Afrika. Mange av verdens fattige vil nok aldri få det etterlengtede stikket i armen.

Om ikke denne analyse er vanntett, så er det vel en grei antagelse om hvordan vaksineringsprosessen ser ut. Befolkningen i de rike landene får vaksinen først, mens befolkningen i land med fattigdomsproblemer får vaksinen sist. Så lenge legemiddelindustrien ikke klarer å produsere flere vaksiner raskere, så må noen komme sist i køen.

Skjevfordelingen av vaksineringen av verdens befolkning fører til større risiko for at viruset muterer. Utgangspunktet for at dette tema har nådd nyhetene, er antageligvis frykten for at muterte virus skal nå Norge, og smitte befolkningen til tross av at den er vaksinert.

Så har vi sett redselsfulle bilder fra India hvor antagelig millioner av mennesker dør av viruset. Mangelen på helsehjelp og oksygen for de smittede var enorm. Sammenlignet med mange land i Afrika har India et godt utbygd helsevesen. Vi kan derfor anta at viruset fører til større nød i andre land. Faren for å dø av viruset er større hvis du bor et land med dårlig helsevesen fremfor i et land med godt helsevesen, slik som Norge.

Derfor er det rart at det er min tur å få vaksinen nå. Hvorfor skal jeg, som har tilgang på et av verdens beste helsevesen gå foran i køen fremfor personer som har mye mindre sjanse for å få den helsehjelpen de trenger om de blir syke?

Min livssituasjon tilsier derimot at det jeg som bør stille lengst bak i vaksinekøen. Ikke bare bor jeg noen få minutters kjøretur fra verdens beste sykehus, jeg bor i en romslig leilighet, kan utføre jobben min hjemmefra, jeg har tilgang på rennende vann og såpe, og ikke minst håndsprit. Om jeg skulle bli lei tilværelsen hjemme, har jeg tilgang på en hytte, og jeg har Oslo-marka i nærmest umiddelbar nærhet. Med andre ord trenger jeg nærmest ikke omgås mennesker, og kan lett unngå å bli smittet og unngå å smitte andre, om jeg skulle være uheldig å bli smittet. Dette er de færreste mennesker forunt.

Selv de aller friskeste og sunneste av oss kan visst dø av covid-19. Her har ingen noen garantier. Men dette er en pandemi. Ingen er trygge før alle er trygge. Derfor synes jeg det er rart at det jubles så kraftig for alle vaksinene som blir satt i Norge, når de kunne vært satt i armer til langt mindre privilegerte mennesker. Det virker som om det er en stilltiende forståelse av at norske liv er mer verdt enn andre.

Det viktigste argumentet jeg til nå har møt mot mitt syn om min plass i vaksinekøen, er at vaksinene allerede er kjøpt inn og vil gå til spille om de ikke blir brukt. Skal jeg svelge dette argumentet, må jeg godta premisset om at det er greit at de rikeste grafser til seg. Det vil jeg ikke. Argumentet stemmer heller ikke. For istedenfor at jeg får første vaksine, blir min første vaksine tilbudt andre, som dose to.

De rikeste landene skal visst ha fått opp produksjonen av vaksiner i sin iver etter å vaksinere egen befolkning. Det er jo fint. De rikeste landene kunne jo skipet flere av de produserte vaksinene til fattige land istedenfor å ta dem selv.

Om de rikeste landene hadde satt seg fore å vaksinere risikogruppene i alle verdens land først, så er jeg sikker på at vaksineproduksjonen hadde nådd nye høyder. Dette har norske politikere, med Bent Høye i spissen ansvar for å sette på dagsordenen. Når dette ikke blir gjort, blir det et slags «Norway First!» i god Trump stil. Det kler oss ikke.

Også SV, ved Martin Gruner, svarte meg på Twitter at de har jobbet for en mer rettferdig fordeling av vaksinene gjennom å ha tatt til orde for å fristille covid-vaksinen fra patentordningen. Men så lenge de ikke tar til orde for en annen fordeling av de vaksinene som faktisk finnes, så blir det som å si at de skulle oppført seg bedre om verden bare var et bedre sted. I en situasjon hvor også vi alle står i fare for å bli smittet, er nestekjærligheten totalt fraværende. Å kunne gå på restaurantbesøk og handle i Sverige blir viktigere enn menneskeliv i andre land. Hvor blir det av nestekjærligheten?(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.