Som ledere av valgkomiteene i noen av Norges største selskaper er vår jobb å foreslå det beste styret på vegne av aksjonærene. Det stilles strenge krav til personlige egenskaper, egnethet, erfaring og bakgrunn for kandidatene som vurderes og velges.

Disse kravene er enda større for styreledere. For å kunne utfordre og støtte administrerende direktør og administrasjonen, samt ha god rolleforståelse, bør han eller hun også ha erfaring fra toppledelse.

Honorarstrukturen må derfor være god nok slik at vi kan tiltrekke oss de aller beste.

28. juni publiserte Nærings- og fiskeridepartementet en rapport om tidsbruk i forbindelse med styreverv i selskaper notert på Oslo Børs. Den viser at tre av fire styreledere og styremedlemmer mener tiden de bruker på sitt styreengasjement, har økt de siste fem årene. I tillegg venter majoriteten at tidsbruken kommer til å øke også de neste fem årene.

Rapporten viser at styreledere bruker i snitt 500 timer i året på styremøter og komitémøter, mens styremedlemmer bruker 388 timer. I tillegg kommer arbeid utover disse møtene, slik at det er vanlig for en styreleder i store selskaper å bruke mellom 40 og 60 prosent av tiden sin på vervet. I krevende perioder vil det samtidig forventes at styreleder er hundre prosent tilgjengelig.

Det betyr at som styreleder i de største selskapene på Oslo Børs er det nesten umulig å ha en stilling i toppledelse ved siden av styrevervet.

I tillegg har man langt færre styreverv i dag enn tidligere, ettersom arbeidet er blitt mer krevende.

I de fleste større selskapene har kompleksiteten ved virksomheten økt, blant annet gjennom internasjonal virksomhet, diversifisering og omstilling av virksomheten. Et styreverv i disse selskapene innebærer derfor et betydelig ansvar, og kravene som stilles til styret – og arbeidsmengden – har økt deretter.

I tillegg har offentligheten, mediene og Stortinget særskilt oppmerksomhet rettet mot selskaper med statlig eierandel. Denne eksponeringen kan være en ekstra utfordring og representere en personlig omdømmerisiko for det enkelte styremedlem, noe kandidatene vil ta i betraktning i vurdering av styreverv.

Utover dette ligger det også et potensielt individuelt økonomisk ansvar som kandidatene vurderer grundig og som det bør tas høyde for når honorarene vurderes.

Samtidig viser Norsk styreinstitutts undersøkelse av styrehonorarer i 2018 at de norske honorarene ligger lavest i Europa og Skandinavia, selv om de har økt de siste to årene. Snitthonoraret for en styreleder på Oslo Børs ligger på rundt 550.000 kroner. Tar man et tilsvarende verv i Sverige, kan honoraret dobles og i Danmark tredobles.

Da er det ingen selvfølge at de beste velger et styreverv i Norge, når vi konkurrerer om de samme kandidatene.

For vi må ta innover oss at konkurransen om de beste kandidatene er stor. Vi opplever allerede at det er en utfordring innenfor noen bransjer å finne kandidater med tilstrekkelig internasjonal arbeidserfaring og kompetanse. Da må vi lete utenfor Norges grenser, og vi konkurrerer der på helt andre vilkår enn vi gjør her hjemme. Derfor er det avgjørende at styregodtgjørelsen ligger på et nivå som bidrar til riktig og god kompetanse i styrene, og at det reflekterer styreoppgavenes kompleksitet, styrets ansvar og arbeidsmengde.

Slik det er i dag, er det klart enklere å rekruttere erfarne personer som har personlig økonomi som gjør det mulig å ta styrevervene i Norge. Fremover kan vi ikke basere oss på at det skal være en forutsetning. Vi ønsker mangfold og god sammensetning av ulike kompetanser i styrene. Da må vi også ha tilgang til personer uten disse forutsetningene.

Styrets sammensetning er sentralt i utviklingen av nye næringer og det vi skal leve av i fremtiden. Hvis vi skal kunne gjøre vår jobb og finne de beste, bør styrehonorarene justeres opp slik at de blir konkurransedyktige.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.