Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ønsker mer landbasert vindkraft i Norge. Det fremgår av den rammeplanen NVE la frem i begynnelsen av april. Et hovedargument er at vindkraftutbygging i Norge gir reduksjon av klimagassutslipp i EU-landene.

Andre argumenter er at norske vindressurser er blant de beste i Europa, og at utbyggingskostnadene har gått ned og vind er nå blitt bedriftsøkonomisk lønnsom. De to siste argumentene er riktige. Kostnadene har gått ned fordi turbininstallasjonene er blitt dramatisk mye større.

Men at norsk vindkraft skal gi reduksjon av utslipp fra kullkraftverk i Tyskland og Polen medfører nok ikke riktighet.

Grunnen er at utslipp av klimagasser fra energiproduksjon er regulert gjennom kvotesystemet i EU, som Norge også er tilsluttet. NVE, i motsetning til lobbyistorganisasjoner som Norwea og Zero, erkjenner riktignok kvotesystemet, men viser til egne simuleringsberegninger hvor årlig eksport av norsk vindkraft på én terawattime (TWh) vil redusere det årlige kvotetaket i EU med 0,5 millioner tonn CO2.

Det betyr at én TWh norsk vindkraft reduserer klimagassutslippene fra EUs ikke fornybare elektrisitetsproduksjon tilsvarende omtrent én TWh.

Det er en formidabel effekt. Men det gis ingen troverdig forklaring på hvordan dette kan skje.

Innenfor kvotesystemet (EU ETS) settes det et kvotetak («cap») på hvor mange tonn klimagasser som kan slippes ut fra kvotepliktig sektor hvert år. Energisektoren, samt viktige industrisektorer som sement og tungindustri, tilhører kvotepliktig sektor, og rundt 45 prosent av klimagassutslippene i EU kommer herfra. Kvoter gis bort til konkurranseutsatte industribedrifter for å unngå såkalt karbonlekkasje, og kvoter auksjoneres bort. Disse kan så igjen selges og kjøpes innenfor hele den kvotepliktige sektoren, og det dannes et marked for kvoter.

Det er kvotetaket som bestemmer årlig utslipp, mens kvotetaket, sammen med kjøp og salg av kvoter, gir kvoteprisen. Utslippet kan kun reduseres hvis kvotetaket reduseres.

Det årlige klimagassutslippet i kvotepliktig sektor for inneværende periode 2013–2020 ble fastsatt i 2012. På grunn av lav kvotepris har en del av gratiskvotene blitt trukket tilbake, og det har betydd redusert utslipp. Nå forhandles det om kvotene for årene 2021–2030, og viktige beslutninger er allerede blitt fattet. Hva som til syvende og sist vil bestemme det årlige kvotetaket i denne perioden er «mange ting». Som for eksempel EUs klimapolitikk og dragkampen om denne politikken, forhandlingsstyrken til kullindustrien, konkurransesituasjonen for den delen av EU-industrien som mottar gratis kvoter (stålindustrien, sementindustrien), utviklingen av energiprisen og så videre.

Et første spørsmål her er hvilken virkning økt tilgang på mer fornybar energi, som land- og havbasert vindkraft og solenergi, kan ha. Generelt er det vanskelig å svare på det. Det kan bety at kvotetaket reduseres, men det er langt fra sikkert. Men kvoteprisen vil påvirkes, og med sannsynlig effekt at mer fornybar energi gir lavere kvotepris.

En effekt av lavere kvotepris er at incentivene til å utvikle ny teknologi for å erstatte fossil teknologi reduseres.

Det neste spørsmål er så hvilken effekt eksport av norsk vindbasert elektrisitet vil ha på kvotetaket. Mens altså NVE mener at mer norsk vindkrafteksport vil redusere det årlige kvotetaket i omtrent samme omfang som eksporten, tror jeg at denne eksporten ikke vil ha merkbar virkning. En viktig grunn er at denne nye tilgangen er helt neglisjerbar i EU-sammenheng.

Fornybar elektrisitetsproduksjon i EU er i dag på overkant av 1000 TWh – en tredjedel av samlet produksjon – og vil øke de neste årene. NVE venter eksport av norsk vindkraft på kanskje ti TWh i 2025, under én prosent av EUs kraftproduksjon. Det er, forsiktig sagt, lite trolig at denne prosenten ekstra tilgang på kraft vil påvirke forhandlingene og dragkampen som foregår i EU om fastsettelsen av det årlige kvotetaket.

Etter mitt skjønn mangler derfor disse simuleringsberegningene til NVE fullstendig troverdighet. Dette er alvorlig, fordi rammeplanen til NVE er en viktig premissleverandør for debatten omkring fremtidig norsk vindkraftutbygging.

Så langt jeg kjenner til er ikke beregningene til NVE offentlig tilgjengelig. Dette bør de snarest bli, slik at de kan underlegges en ekstern faglig bedømming.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.