Vipps annonserte nylig sin oppstart av mobilselskap. Satsingen kom bardust på de fleste. Det er nok riktig av Vipps å utnytte markedsposisjonen sin, men er et «mobilapponnement» det rette for et fintech-selskap?

Først litt kontekst: Vipps er eid i fellesskap av de største bankene i landet. «Alle» i Norge har appen på mobilen sin og forbinder den med å sende enkle vennebetalinger til hverandre. Det få vet er at Vipps også drifter BankID – den elektroniske identifikasjonen i Norge, i tillegg til Bankaxept – den nasjonale betalingsinfrastrukturen vår.

Leonard Kongshavn
Leonard Kongshavn

Dette er en sterk aktør som ønsker å satse internasjonalt og som nylig er blitt partner med Visa for å satse i Europa som en digital lommebok. Satsing koster og Vipps gikk i fjor 240 millioner kroner i minus.

At den tidligere Telenor-toppen Berit Svendsen, som nå er leder for Vipps Internasjonal, ser til et marked på rundt 20 milliarder kroner årlig bare i Norge og som hun har erfaring med, er forståelig. Det finnes gode argumenter for at det norske mobilmarkedet er klart for disrupsjon. Telenor og Telias duopol fører til at norske forbrukere betaler 57 prosent mer for data enn i våre naboland.

Men er Vipps rett selskap for det?

Uten eget nett er det lite de kan gjøre med prisene.

Marius Hauken
Marius Hauken (Foto: Marius Hauken)

De gir seg derfor heller i kast med å løse to andre brukerproblemer: At brukere synes mobilabonnement er vanskelig og at folk kjøper mer data enn de trenger. Hvorfor akkurat disse to?

Ifølge pressemeldingen lanserer de dette basert på egen «brukertesting og innsiktsarbeid», samt at Vipps er kjent som en aktør som forenkler tjenester.

Hvor mye enklere blir egentlig brukeropplevelsen til mobilabonnement av at datamengden ruller over uendelig? Samtlige konkurrenter kan utbedre dette på tiden det tar Rune Garborg å stille til intervju og si forenkling 18 ganger. Det er her vi mener de snubler – både på valget av problemer å løse og tro på at de forenkler bedre enn eksisterende mobilaktører.

Sentralt innen moderne produktutvikling er det to spørsmål man bør stille seg før en produktlansering:

  • «Jobs to be done»: Hvilken oppgave løser vi bra nok til at folk vil foretrekke oss foran andre produkter?

For Vipps Mobil blir svaret noe sånt som: «Nordmenn ansetter Vipps til å koble dem med omverden fra hvor som helst, når de ønsker kontakt med bekjente, venner og familie. De andre som søker jobben er Telia, Telenor og ICE, men Vipps får alltid jobben fordi vi er enklere og gir folk tilgang til all dataen de kjøper.»

  • «Product Market Fit» (PMF): Er det nok betalende kunder for vårt produkt i markedet?

For å besvare dette kan en benytte Sean Ellis PMF metode. Prosessen er enkel, still testbrukerne dine et spørsmålet: «Hvordan ville du følt det om produktet ikke lenger var tilgjengelig?» Er det færre enn 40 prosent som blir «meget skuffet», har man dårlig PMF og dårlig vekstvilkår uten å endre produktet.

Om Vipps Mobil er en tjeneste folk virkelig hadde savnet om den forsvant, får leseren selv vurdere.

Hvorfor tar ikke Vipps heller fatt på andre problemer som de faktisk er perfekt posisjonert for å løse?

For eksempel:

  • Hvorfor må vi fremdeles taste eller skanne KID-numre for å betale regninger?
  • Hvorfor er det så tungvint å bytte bank?
  • Hvorfor har vi så mange kontonumre? Kunne ikke vi hatt ett og selv valgt hvor pengene ble sendt videre?
  • Hvorfor spiller det noen rolle hvilken bank som har utstedt BankID?
  • Hvorfor har ingen løst parøkonomi på en god måte?
  • Hvorfor er det ikke forståelig hva jeg får i pensjon?
  • Hvorfor finnes det ingen felles løsning for administrering og betaling av abonnementstjenester?

Mange av disse problemstillingene er det nesten bare Vipps som kan løse, så hvorfor har de plutselig bestemt seg for å gå over i en helt ny bransje?

Venture-selskapet Andreessen Horowitz har lenge ment at «alle selskaper vil bli fintech-selskaper». Tanken er at de fleste selskaper vil få en betydelig del av inntektene fra finansielle tjenester på grunn av ny infrastruktur og mulighetene som nye reguleringer åpner for. Men i det et fintech-selskap går mot «alle bransjer» oppstår det problemer. Hva er neste bransje? Hvordan velges satsingsområder?

Hvorfor skal andre bransjer integrere mot Vipps om det er fare for at Vipps blir konkurrenten deres neste år? Kan det hende at de spenner ben på seg selv noen år frem i tid?

Eller er det slik at Vipps allerede nå spenner ben på eierbankene sine og må over i en ny bransje for å ikke tråkke noen på tærne?

Det er jo en lite skjult hemmelighet at Vipps er i en posisjon hvor ny funksjonalitet potensielt spiser opp kontaktflatene bankene har mot sine kunder. Men kanskje feilen vår her er å se på Vipps som et fintech-selskap?

Kanskje de egentlig er et venture-fond med en app og Norges største banker bak seg?

Les også dette intervjuet fra 2017: Derfor fant erkerivalene sammen om Vipps dnPlus

Om dette er realiteten, er nok mange av kundene til venture-fondet temmelig misfornøyde med liten inntjening og krever at Vipps skal utnytte produktet som «hele landet» har på mobilen sin.

Vipps er et av få norske selskaper som har klart å etablere seg som en innovativ teknologileverandør for forbrukermarkedet. Vi heier på Vipps og tror de kan få til masse for å forenkle vår hverdag. Men fra et faglig ståsted lurer vi på hva effekten på merkevaren til Vipps blir over tid om de stadig skal over i nye bransjer. Hva vil det å Vippse bety over tid?

Det finnes jo fremdeles så mange muligheter til forenkling i kjerneområdet til Vipps – nemlig våre hverdagslige interaksjoner med pengene våre.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.