Jeg har kjent familien Wilhelmsen i 50 år. Ingen jeg noen gang har kjent, har en høyere integritet enn hva Wilhelm hadde.

Hans sønn Thomas fremstår som en svært kompetent og kvalifisert etterfølger, med stor anerkjennelse både innen gruppen og blant kunder.

Det som blir kalt M7-gruppen – nær familie – burde etter mitt syn verdsette høyt at de har fått dele store summer i utbytte uten omfattende og aktiv deltagelse – og fortsatt har slik mulighet fremover. Til overmål har M7 hatt styreplasser og svært gode muligheter til å påvirke.

Måten M7 nå, og de siste to år, har gått frem, i skyggen av Wilhelms gravstein, fremkaller ikke respekt.

Deres aksjer kan selges til hvem som helst – til markedspris. De vet godt at eventuelle kjøpere vil kreve nær 75 prosent rabatt på underliggende verdier. Dette fordi få er kjøpere basert på de historisk betingede restriksjoner som har ligget til grunn gjennom flere generasjoner – og dessuten er juridisk bindende.

M7 kjenner godt disse markedsmekanismer fordi de så vidt jeg forstår selv har kjøpt aksjer som er likestilt med deres egne fra posten til avdøde bror av Wilhelm. Den gang til substansiell og tilsvarende rabatt. Hvor er logikken – og samvittigheten?

I et desperat forsøk på å «skremme» Thomas Wilhelmsen til å kjøpe aksjene til en pris nær underliggende verdi, har de igangsatt et uverdig spill som de har dratt inn i offentligheten. Jeg gremmes!

Mafiaen i Italia skal aldri være et forbilde. Men – selv de har en uskreven regel som sier at familier som mister sitt overhode skal få fred i tre måneder etter vedkommendes død. Her kan noen hver lære noe i denne sammenheng.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.