«Hvordan bør autoriteten som ligger i forsker- og professortitler brukes, og hva sorterer under såkalt akademisk frihet», spør Eva Grinde i DN 3. juli. Forskere har faglige rettigheter og plikter. De nyter akademisk frihet, men også aktsomhetsplikt.

Forskere skal ifølge lov om forskningsetikk opptre i tråd med forskningsetiske normer. Nasjonale forskningsetiske komiteer har utarbeidet slike. De gir føring for deltagelse i samfunnsdebatten: «Deltagelse i samfunnsdebatten setter store krav til saklighet, begrunnelse og klarhet.»

Videre påpeker retningslinjene for samfunnsvitenskap at: «Det kan være uklare overganger mellom deltagelse som fagperson og deltagelse som vanlig samfunnsborger.» Den klare anbefalingen er derfor at: «Forskeren bør oppgi sitt fagfelt, og ikke bare sin grad eller posisjon, når han eller hun opptrer som fagekspert. Når fagpersonen deltar som samfunnsborger, bør han eller hun ikke bruke tittel eller henvise til særskilt vitenskapelig kompetanse.»

Tilsvarende anbefalinger for naturvitenskap og teknologi understreker at: «Forskeren skal ikke misbruke sin tittel til å gi sine meninger større tyngde.»

Jurist Anine Kierulf sier til avisen Khrono at det kan stride mot ytringsfriheten å be forskere å ikke vise til sin vitenskapelige tittel når de uttaler seg privat. Jeg mener det snarere viser respekt for ytringer og styrker akademias troverdighet(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.