Oppstartsbedrifter er omtrent alt jeg har gjort. Moren min jobbet i en oppstartsbedrift, og jeg startet mitt første selskap da jeg var ni. Jeg har vært en del av seks oppstarter, hentet tilsammen 350 millioner dollar i investeringer. Selskapene som har klart det, har blitt solgt videre for tilsammen 200 millioner dollar. Det finnes mye suksess og fiasko der.

– «Dalen» brer seg fra San Francisco til San Jose, 500 kvadratkilometer. Jeg vokste opp i South Bay (sørenden av San Francisco-bukten journ.anm.). Vi ser på oss selv som «de ekte» Silicon Valley-innbyggerne. Det er her de bygde Intel-chippene på 70-tallet.

– Et gullrush er en California-greie. Det er en syklisk ting. Med en opptur følger innflyttere. Når det blir for mange, går boligprisene opp. Så går lønningene opp, arbeidskraften blir dyrere, aksjekursene synker og dollaren blir dyrere. Da begynner «dalen» å trekke seg sammen igjen.

– I løpet av de neste to årene vil vi sannsynligvis få en nedtur. Finansieringen har kjølnet. Ting går ikke like raskt som før. Men gjør du ting riktig, kan du fortsatt være enormt suksessfull i nedgangstider. Google og Facebook ble begge bygd under en nedtur. Du kan sno deg videre med en halvgod bedrift i oppgangstider, men når nedgangstidene treffer, må du ha en virkelig bedrift.

– Hva skiller oss fra 1999 i dag? Da jeg jobbet i Kozmo, bygde vi faktiske varehus for tingene vi leverte. Det var en av de mest spektakulære fiaskoene i dotcom-krisen. Vi brukte mesteparten av pengene på å leie varehus, men brukte bare 99 dollar på å kjøpe den billigste programvaren, Map Pointer, for å velge ut plasseringer for varehusene. I dag er nye logistikkselskaper bare programvare. Alt er bare programvare nå. Jeg kan bygge programvare for levere deg pizza på døren om 30 minutter. Det gjør oss bedre beskyttet.

Micah Baldwin i Opera Software sine lokaler i Nydalen i Oslo.
Micah Baldwin i Opera Software sine lokaler i Nydalen i Oslo. (Foto: Per Ståle Bugjerde)
 

– Å være gründer tok nesten livet av meg. Jeg er bipolar og manisk, men ble først diagnostisert i midten av 30-årene. Det er ikke uvanlig blant gründere. Manien gjør deg istand til å bygge ting raskt. Jeg pleide å sitte og vente på at manien skulle komme. Da jeg ble medisinert, visste jeg ikke lenger hvordan jeg skulle jobbe. Depresjonene ble mindre alvorlige, men ikke borte, og manien forsvant. Å jobbe hardt ble virkelig vanskelig, hvis jeg skulle følge medisineringen. Men når jeg først jobbet hardt, glemte jeg også å ta medisinene mine.

– Delvis som en konsekvens av det at jeg er bipolar, ble jeg en tung stoffmisbruker. Det varte i fem år. Jeg tok ekstremt store mengder kokain. Legen min mente jeg løy for ham da jeg fortalte hvor mye kokain jeg tok. På samme tid bygde jeg millionbedrifter. Men man er redd for å snakke om det, fordi du frykter å bli «uinvesterbar».

– Ting forandret seg da en venn av meg tok livet sitt. Noen få dager tidligere hadde han fortalt om hvor bra bedriften hans gikk. Så tok en annen bekjent livet av seg. På den tiden var det en serie med selvmord i Silicon Valley. Det fikk meg til å tenke at det antageligvis fantes flere som meg. Selvmord var noe jeg tenkte mye på. Som bipolar kretser det rundt i tankene dine mange dager.

 

– En dag gikk jeg ut i bakgården, gled og falt på rumpa. Jeg pleide å svømme og spille lacrosse før jeg mistet formen. Men da var jeg ti kilo tyngre enn jeg er nå, kjederøyker og depressiv. Selskapet vårt gikk ikke bra. Idet jeg falt, tenkte jeg på hvordan du som idrettsutøver går inn for å falle når du først faller. Du prøver ikke å ta deg for; du tenker på hva du skal gjøre i det du treffer bakken. Det er det som gjør dem «gode til å falle».

– Å gjøre alt man kan for å ikke fremstå som mislykket, gjør at man aldri forplikter seg til å falle. Man gjør hva man kan for å unngå å falle. Og man skader seg i fallet. Den emosjonelle byrden knuser deg, du lyver til deg selv og andre. Depresjonen eksploderer som et resultat av det.

– Jeg ringte min største investor. Gråtende fortalte jeg ham hvordan vi sto fast og at han måtte sparke meg. Jeg vet ikke om det var dumt eller smart, men han sparket meg ikke. Vi flyttet selskapet, jeg ble i jobben og til slutt ble vi kjøpt opp. Men jeg kunne ikke fortelle noen om det jeg hadde opplevd.

– Det gjorde at jeg bestemte meg for å være åpen om problemene mine. Om noen ikke ville investere i meg eller jobbe med meg – så til helvete med dem. Å tenke at noe må være perfekt, vil jobbe mot deg og bidra til at du mislykkes.

Tidligere saker i serien:

Sean Percival ble hentet inn til en milliardgigant – så falt selskapet i grus

Kahoot-gründerens «spektakulære flopp»

Knut Wien fikk 50.000 i kredittkortgjeld etter sin første gründerkollaps

Martin Reinertsen så partneren selge idéen og hoppe av til en godt betalt jobb

– Mange takket meg for åpenheten på tomannshånd, men ingen sto frem som bipolare. Nå er åpenheten som var der i en kort periode, trukket tilbake. Ingen sa nei til å investere i meg etter at jeg snakket åpent om problemene mine. Jeg antar at det var folk som likevel lot være uten å si det direkte. Når alt kommer til alt, betyr avhengighet og psykisk sykdom noe.

– Det er fire ting du kan gjøre i Silicon Valley: Starte et selskap, bli med på en rakett, bli investor eller jobbe hos et stort selskap. Nå jobber jeg for Amazon fordi det var den ene tingen jeg ikke hadde gjort. Skal du oppnå suksess som gründer, må du velge mellom livet og forretningen. En forretningsidé blir først viktig nok når du ikke klarer å tenke på noe annet. Nå har jeg andre ting i tankene: hunden min, vennene mine. Jeg er blitt gammel også. Folk starter selskaper og tjener pengene sine i venture før de fyller 45. Jeg er 44. Jeg vet ikke om kroppen min vil tåle fem år til.

– Samtidig har jeg tre ideer i hodet mitt. En av dem innebærer helseforsikring. Sannsynligheten for at jeg på et tidspunkt kommer til å forsøke meg igjen, er høyere enn femti prosent.

Les om Youtube-stjernene: Millionvekst for gutteromsstjerner dn+

Les også: Gir over en halv milliard til innovasjon

Video: Slik ser det ut når norske Youtube-stjerner besøker et kjøpesenter i Bergen

PrebzOgDennis besøker et kjøpesenter i Bergen
I 2014 var prisen 10.000 kroner. Nå koster det 50.000 kroner.
00:29
Publisert:
 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.