Igår var det Portugals tur til å kjenne markedets vrede, der landets obligasjonsmarked opplevde et av de største nedsalgene hittil i år.
- Markedsuroen rundt Portugals statsfinanser har blusset opp, skriver makroøkonom Shakeb Syed i Handelsbanken i sin morgenrapport.
Rentene på portugisiske statsobligasjoner, som går motsatt vei av prisene på obligasjonene, steg 0,25 prosentpoeng til 4,68 prosent. Investorene gikk til angrep på portugisiske statsobligasjoner etter at Hellas annonserte sin plan for å takle den svulmende gjeldsbyrden, skriver Financial Times.
Les også: Hardt press mot Hellas
Bestemte seg for å selge
- Investorene bestemte seg for å selge Portugal igår fordi Hellas' offentliggjøring viser at landet kanskje er i ferd med å skjerpe seg, sier Gary Jenkins i Evolution til FT.
- Men dette handler ikke om hedgefond som med vilje angriper ett land. Selgerne av portugisisk gjeld igår var alle typer investorer, fra pensjonsfond til hedgefond og banker. Dette er fordi de er bekymret for de offentlige finansene, sier han.
De portugisiske statsobligasjonene kom under press forrige uke da regjeringen avslørte et høyere budsjettunderskudd enn ventet på 9,3 prosent av BNP i 2009.
Det portugisiske aksjemarkedet falt tre prosent igår, et av de største fallene siden slutten av oktober. Det var bankaksjene som ledet an i fallet. Regjeringen skylder på sin side på kredittratingbyråene.
- Jeg greier ikke å forstå
I forrige uke sa statsminister José Sócrates at markedene og analytikerne var forutinntatte, og at de ikke greier å se hva som er den virkelige situasjonen i Portugal.
- Jeg greier ikke å forstå misoppfatningene deres. Jeg kunne ønske de kunne forklare hvordan situasjonen hos oss er annerledes fra noe annet land, og hvorfor bekymringen er større her, sa han, ifølge FT.
Han peker på at underskuddet er på linje med andre land i Europa, og lavere enn i for eksempel Storbritannia, Spania og Irland.
Alle landene i eurosonen har gått langt over grensen for underskudd på statsbudsjettet, som ble nedfelt i vekst og stabilitetspakten som var utgangspunktet for eurosamarbeidet. I denne heter det at underskuddet ikke skal overstige tre prosent av BNP, men EU har midlertidig lempet på kravene i kjølvannet av finanskrisen.
I 2009 lå underskuddene på eurolandenes statsbudsjett på mellom fem og 15 prosent av BNP.
Les også:
<b>Gjedrem får mer kronepine</b>
<b>Skjebnedag for Hellas</b>
<b>Vi er verdensmestre i gjeld</b>
<b>Angriper euroen</b>
<b>Hellas-smitte sprer seg</b>
<b>- Ingen vil tro dem</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.