Noen jobber er mer utakknemlige enn andre. Folk som har dem inngår nærmest som en del av inventaret, og hører bare noe fra kolleger og sjefer hvis noe skjærer seg. Når roste du senest it-medarbeideren opp i skyene, for eksempel, arbeidsmaurene som daglig må forholde seg til frenetisk selvopptatte medarbeidere, som tross alt har en ekstremt viktig deadline de må rekke, og som bare må ha den pc-en til å virke, NÅ!

Hvordan holder de motivasjonen oppe, de ansvarlige for at jobbeverktøyet vårt tikker og går uten avbrudd og kriser? Svaret er at det gjør de ikke. De hater jobben sin, ihvertfall hvis vi skal tro en spørreundersøkelse utført av det amerikanske nettstedet CareerBliss ifjor. Den resulterte i en topp-ti-liste over de yrkesgruppene som hater jobben sin aller mest. Øvelsen er neppe rakettforskning. Svarene i slike undersøkelser avhenger av hvem man spør og hvordan, og tilsvarende lister fra andre kilder ser helt annerledes ut. Men hatjobblisten har vekket stor interesse blant business-nettsteder og ledelsesbloggere.

Helt øverst troner it-sjefene. De oppgir blant annet andre sjefers favorisering og manglende respekt for teknisk personell som årsaker. På andre plass kommer salgsdirektører, som savner klare retningslinjer og vekstmuligheter. Flere tekniske jobber som typisk trengs i større, hierarkiske organisasjoner når også opp på topp-ti-listen. Blant dem er teknisk støttepersonell, som primært opplever manglende kontroll over egen arbeidsdag, og tekniske spesialister, som til tross for sin ekspertise ikke blir lyttet til.

Brannmenn, for eksempel, redder liv og blir utropt til helter, en bortimot uslåelig kombo av større mening og egotripp

Listen over hatjobbene og årsakene som oppgis stemmer godt overens med forskning på hva som motiverer på jobben. En viktig faktor som får folk til å prestere høyt er selvbestemmelse, eller autonomi. Ikke altfor mye av det hvis du er konstant på vakt for å fikse ethvert teknisk problem som måtte oppstå, rundt om i en stor organisasjon, der alle føler at alt haster like mye. Opplevelsen av rettferdig ledelse og et forhold til nærmeste leder preget av tillit og åpenhet er andre faktorer. Favorisering virker naturlig nok i motsatt retning. En opplevelse av at jobben er meningsfull utover seg selv har også positiv effekt på jobbmotivasjonen, og kan styrkes av ledere som direkte og indirekte evner å formulere en overordnet retning for virksomheten. Dårlig og uklar kommunikasjon var blant hyppig oppgitte grunner til misnøyen. I tillegg kom følelsen av å være fanget i en utilfredsstillende posisjon uten utsikter til endring og vekst, noe som virker som rottegift på arbeidslysten.

Universitetet i Chicago produserte i 2007 en tilsvarende liste over «lykkejobber», basert på data fra en større sosial studie (General Social Survey). Og størst av alt er meningsfullheten. Ingen er ifølge listen lykkeligere i jobben enn dem som kombinerer den med sin personlige, religiøse overbevisning, og det er mer mening å spore nedover listen. Brannmenn, for eksempel, redder liv og blir utropt til helter, en bortimot uslåelig kombo av større mening og egotripp. Forfattere og kunstnere skaper sine innerste tanker og ideer om til synlige, personlige produkter. Spesiallærere hjelper folk som virkelig trenger det, gjerne én til én. Typisk for yrkene på lykkelisten er at de er selvstendige, og gjerne inngår i små, oversiktlige enheter fremfor monsterbyråkratier. Slående er også den korte «avstanden» mellom hva man gjør og sluttproduktet.

Det er ikke til å komme unna at noen jobber er kjedeligere og mindre synlige enn andre. Men gjennom delegering, tilbakemeldinger og aktiv kulturbygging kan sjefer likevel bidra til å sikre at alle nødvendige medarbeidere er helhjertet med på laget.

Jobblivets topp og bunn

Lykkejobbene: Presteskap/trossamfunn, brannmann, fysioterapeut, forfatter, spesiallærer, lærer, kunstner, åpsykolog, finansproduktselgere, operativ ingeniør

Hatjobbene: It-direktør, salgssjef, produktsjef (mellomnivå), senior webutvikler, teknisk spesialist, elektrotekniker, juridisk konsulent, teknisk støtte/analyse, maskinoperatør, markedssjef (mellomnivå)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.