Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

LANSERING. Lørdag 8. mars lanserte HP-sjef Anita Krohn-Traaseth boken «Godt nok for de svina» på Grand Hotel i Oslo. Foto: Olav Olsen
LANSERING. Lørdag 8. mars lanserte HP-sjef Anita Krohn-Traaseth boken «Godt nok for de svina» på Grand Hotel i Oslo. Foto: Olav Olsen les mer

Ledelse

Rosa sukkerspinn

Hurra-retorikken blant toppdamer på sosiale medier fordummer og ekskluderer. La oss håpe det er en barnesykdom.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Madeleine Albright skal ha sagt at «det finnes en spesiell plass i helvete for kvinner som ikke hjelper kvinner». Det er et sterkt sitat fra USAs første kvinnelige utenriksminister, og i flittig bruk når kvinner og karriere er tema.

Lørdagens Aftenposten­artikkel om heiadamer på sosiale medier er intet unntak. Den handler om kvinner i høye samfunnsposisjoner som systematisk snakker hverandre opp i sosiale medier. Sjefen i Lyse Tele Toril Nag blir nevnt. Det blir også statssekretær Laila Bokhari, WWF-sjef og finansministersøster Nina Jensen, NHO-sjef Kristin Skogen Lund, forfatter og spaltist Kathrine Aspaas og Venstre-leder Trine Skei Grande. Og en haug andre mektige og profilerte kvinner. De gjør det alle sammen. Skriver overstadig begeistrede meldinger om og til hverandre i sosiale medier.

Utgangspunktet for artikkelen var lanseringen av Hewlett Packards Norge-sjef og blogger Anita Krohn Traaseths bok 8. mars. Boken er blitt viralspunnet herfra til månen de siste ukene. Trøkket på sosiale medier har vært mulig fordi hun er en svært populær cyber-skikkelse som omgir seg med et stort digitalt hoff (som i sin tur har tusenvis av venner og følgere), og selvsagt fordi hun treffer en nerve med sin personlige fortelling og sin nedpå, menneskelige åpenhet. Som toppsjef skiller hun seg ut, og mestrer til fingerspissene kunsten «å by på seg selv».

NHO-sjef Kristin Skogen Lund.
Artikkelen tar for seg generelle sider ved den digitale toppdamekulturen. Språket i de gjensidige skrytemeldingene har klare paralleller til det lett overstadige tenåringsvenninnespråket, med hyppig bruk av adjektiver som «fineste», «utrolig kul dame», og «you rock!», og på Facebook gjerne overdrysset av emotikoner som hjerter, stjernedryss, tommel­­opp og smilefjes.

Hva er denne intense verbale paljettdryssaktiviteten blant toppdamer egentlig et uttrykk for?

Venstre-leder Trine Skei Grande.
Jeg kjenner ikke til sammenhengen Madeleine Albright kom med sitt utsagn i, men jeg tviler på om hun mente å ta til orde for at kvinner skal oppføre seg som ukritiske og høyrøstede Beliebers straks de kommer over en annen kvinne som har fått til noe, eller motsatt: at alle kritiske innvendinger handler om å være bitch og «kvinne verst». Det er i hvert fall nokså vrient å se for seg Albright spamme damer hun beundrer ned med panegyriske rosa meldinger med hjerter og smilefjes. Så er det heller ikke sikkert at dette er den beste måten å støtte og bygge andre på, hverken kvinner eller menn. Hvis det da er det man vil.

Det er veldig mye bra med ros. Forskning viser at positiv forsterkning er langt mer virkningsfullt enn kritikk og straff dersom man ønsker å endre noens adferd. Dette bør alle hundeeiere, prester, lærere, ledere, coacher og andre som driver i adferdsendringsbransjer absolutt legge seg på minne. De som får ros blir glade og lojale, og ikke minst: de vil ha mer. Ros er rus, også i rent medisinsk forstand – gladhormonene formelig raser rundt i kroppen etter en vellykket runde skryt. Deri finner vi også rosens manipulative kraft.

WWF-sjef og finansministersøster Nina Jensen.
Men det offentlige ordskifte handler selvfølgelig om andre ting enn at folk hele tiden skal bli gladest mulig. Det handler for eksempel om meningsbrytning og om å gjennom uenighet komme frem til robuste tolkninger av virkeligheten. Et viktig mål med dette er blant annet å finne ut av hvilke virkemidler skal til for å løse presserende fellesutfordringer, hvem og hva er best egnet til å løse ulike samfunnsoppgaver og hvorfor?

Svar på slike spørsmål får vi ikke hvis grunnregelen for debatten skal være Jihaaaa, juhuuu, you rock, og fineste du.

Like-, dele- og heiakulturen har en høy pris for de som vil være med, fordi den i sitt vesen stenger ute motforestillinger. Dermed har den både overfladiske og totalitære trekk. Ingen av delene er kjent for å fremme intelligent debatt.

NHO-sjef Kristin Skogen Lund.
Dessuten – og kanskje aller viktigst – skryt som deles ut til høyre og venstre uten diskriminering mister sin betydning. Avsender mister troverdighet og budskapet taper verdi. Skal positive tilbakemeldinger fungere må de ikke bare være velmente, de må være konkrete. Hva var det som var bra, og hvorfor?

Veien blir derfor kort til å konkludere at skrytet ikke handler om substans og innhold. Det synes ikke å være så viktig hva man skryter av, som hvem man skryter av og hvor synlig dette skrytet er for andre. Skrytehandlingen blir et mål i seg selv. Den kan ha flere funksjoner.

Både å gi og få godord kan frembringe behagelige følelser. Det vil vi typisk ha.

Lyse Tele-sjef Toril Nag.
Dessuten er det mer akseptert – særlig i tradisjonell kvinnekultur – å skryte av andre enn å skryte direkte av seg selv. På Twitter og Facebook får man gjort det samtidig som man sprer navnet sitt og bilde av seg selv til potensielt tusenvis av venner og følgere.

I tillegg er det sant at «what goes around – comes around». Det ligger en forventning om gjenytelse i skrytet. I klubben for gjensidig beundring fungerer skrytet som hard valuta.

Videre er skryt i sosiale medier en måte å knytte sitt eget navn til folk man gjerne vil assosieres med, for eksempel på grunn av deres kred, makt eller popularitet.

Sosiale medier er en ny arena der grensen mellom den private og den offentlige sfæren hele tiden flyter, dyttes på og prøves ut. I denne tredje sfæren er det mulig å pakke markedsføring rettet mot offentligheten inn i nær og privat ordbruk som ligner den som binder nære venner sammen. Ifølge Sintefforsker Petter Bae Brandtzæg er det primært kvinnene som har knekket sosiale medier – koden. For dem som mestrer cocktailen av personlig retorikk og offentlig posisjon kan virkningen være kraftfull – også på bunnlinjen.

Men ukritisk skryt som dominerende kultur i de sosiale mediene er neppe bærekraftig i lengden. Til det blir kommunikasjonen både for irrelevant, begrensende og for lett å avsløre som noe annet enn den utgir seg for å være.

 

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Jobb og ledelse Endelig mandag Jobb Ledelse
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.