I 1948 lot den amerikanske psykologen Bertram Forer en gruppe studenter gjennomføre en personlighetstest. Etterpå skulle de evaluere testen på en skala fra én til fem. Karaktersnittet lå på 4,26. Med andre ord mente studentene at psykologens beskrivelse av dem traff meget godt. Det de ikke visste var at alle hadde fått likelydende tekst. Den inneholdt setninger som:
«Ditt ytre er disiplinert og underlagt stor selvkontroll, mens du i større grad bekymrer deg og er usikker innvendig. Du har et stort behov for at mennesker skal like og beundre deg. Du ser på deg selv som en selvstendig tenker og aksepterer ikke andres uttalelser uten tilstrekkelig bevis. Til tider tviler du sterkt på om du har tatt de riktige beslutningene». Eksperimentet er blitt stående som et bevis på «Forer-effekten», den som forklarer hvorfor folk så ofte opplever astrologi og spådommer som skremmende nøyaktig. Beskrivelsene er så vage og generelle at de passer på de fleste.
Mange akademikere og fagpsykologer mener arbeidslivets mest populære personlighetstester sliter med lignende svakheter. Særlig hard medfart igjen og igjen får den mest solgte av dem alle, nemlig MBTI, eller Myers-Briggs Type Indicator. Den består av 93 spørsmål om din foretrukne væremåte og ditt syn på deg selv. På basis av svarene plasseres du så i én av 16 ulike personlighetstyper ut fra om du er introvert eller ekstrovert (innadvendt eller utadvendt), tenkende eller følende, intuitiv eller sansende, vurderende eller opplevende. Fire bokstaver definerer så hvilken type du tilhører. Så mange som 2–2,5 millioner mennesker verden over skal ta testen hvert år, og den er populær også på norske arbeidsplasser. Ideen er at ved å kartlegge personligheten kan du og sjefen finne frem til hvilke oppgaver du er best egnet til, hvem du bør samarbeide med i et team og så videre. Rettighetsinnehaverne både i USA og Norge understreker at den ikke er ment for bruk i rekruttering. Det gjøres ifølge bransjefolk likevel. Den brukes også i karriereveiledning, noe selgeren av testen også anbefaler. Hvilken utdannelse bør du ta og hvilket yrke passer med din personlighet? Er du en entusiastisk drømmer er kanskje ikke Riksrevisjonen noe for deg. Det vil vel de fleste kunne si seg enig i. Så hva er problemet?
Et åpenbart problem med testen er at mange får et annet resultat hvis de prøver den på nytt. En studie viste at kun 47 prosent endte opp med samme bokstavkombinasjon da de tok den igjen etter bare fem uker. Det sår tvil om hvor treffsikker den er i å måle permanente karaktertrekk.
Den jungianske typeteorien som testen bygger på – etter den sveitsiske psykiateren Carl Gustav Jung (1875–1961) – er i seg selv omstridt. Jung utviklet sine teorier om psykologiske mennesketyper før den empiriske psykologien var utviklet, og var selv svært tiltrukket av det okkulte. Hans innflytelse på New Age-bevegelsen er også langt mer betydelig enn innen fagpsykologien. Det er også god grunn til å være kritisk til motsetningene som ligger til grunn for de 16 personlighetene. For eksempel fremstilles «tenkende» som en motsats til «følende», som om det ene utelukker den andre.
Ifølge kritikerne måler testen på sitt beste bare egenskapen intraversjon/ekstraversjon. Alternativet de fleste fagfolk sverger til, er «femfaktormodellen». Den måler trekk langs ytterligere fire skalaer: åpenhet for nye ideer, nevrotisisme, samvittighetsfullhet og omgjengelighet. Femfaktor-målingene gir også langt mer tvetydige og sammensatte resultater. De lar seg ikke oppsummere i en spesifikk bokstavidentitet, slik den populære MBTI-testen gjør.
Test deg selv (Ekstern lenke). Dette er en enkel variant av den typen test fagfolkene går for.
Ingen personlighetstest gir noen fasit på om du vil gjøre suksess i jobben. Men de beste kan gi noen verdifulle hint. Der femfaktormodellen er støttet av adskillig forskning, sliter MBTI.
Det finnes lite forskning som viser at en spesiell bokstavkombinasjon øker sjansen for fremtidig suksess innenfor det ene yrket fremfor et annet, eller som støtter sammenfall av bokstavkombinasjon og yrke. For eksempel viste det seg på et tidspunkt at 12,6 prosent av barneskolelærere i USA har samme bokstavkode, altså betydelig mer enn en sekstendel. Det kunne vært et interessant funn hvis ikke det var for at den samme overforekomsten gikk igjen hos alle amerikanske kvinner.
Men hvorfor er testen til tross for gjentagende og alvorlig kritikk over flere tiår likevel så populær? I tillegg til systematisk markedsføring og utdannelse av testagenter i tusentall hvert eneste år, er stikkordet høy «overflatevaliditet» (face validity). Testens enorme appell og styrke ligger i dens enkelhet kombinert med den positive grunntonen. Smiger er kraftfulle saker, og det skal mye til å bli nedslått over resultatet.
Akkurat som ved å snakke med en klok astrolog eller spåmann, kan en samtale om ens personlighet med utgangspunkt i et MBTI-testresultat føles meningsfullt og gi nye innsikter. Men på jobben bør vi styre unna. Verktøyet bidrar neppe til å klargjøre hva slags karriere du bør velge, eller hvilken rolle du kommer til å prestere best i på jobben.
Tvert om kan merkelappene virke begrensende hvis de tas på blodig alvor. «Å – du er en ESFJ – da har du neppe noe i strategigruppen å gjøre». Eller: «INTP-er greier jeg bare ikke jobbe med».
Forventninger til hva slags type menneske du er, er med å definere det handlingsrommet du får utdelt. Det vet alle som på en eller annen måte har vært utsatt for fordommer, enten de tilhører gruppen unge nyansatte, damer, selgere, fagnerder, blondiner, innvandrere eller eldre. Man skal vokte seg vel for å aktivt introdusere enda en sjablong å navigere etter. Vi sliter med nok fordommer som det er.
Selv skal jeg ærlig innrømme at jeg umiddelbart ble begeistret da jeg endte opp med å være INTJ (Introverted iNtuitive Thinking Judging), og kunne lese ting som at jeg er svært innsiktsfull, kvikk til å oppfatte nye ideer, en naturlig leder, en utpreget strateg ... Jepp. Høres ut som meg.
Men om jeg skulle slumpe til å få et annet resultat om en måned eller to, så er det ikke sikkert det gjør så mye. Blir jeg en ESTP så kan jeg skilte med å være handlingsorientert, nysgjerrig og dyktig på forhandlinger. Faller jeg ned på ISTJ er jeg til å stole på, oppriktig, analytisk med god vurderingsevne. Kan leve godt med det også, jeg.
Flinke, de der, Myers og Briggs. Og smarte.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.