– Gratulerer med ny jobb som konserndirektør for bygg i Skanska. Du er 38 år, forgjengeren din er 62. Hva skal du gjøre annerledes?
– Jeg kommer til å videreføre mye av det gode arbeidet og bygge videre på det. Men jeg får håpe det blir litt forskjell. Det er først og fremst viktig for meg at de ansatte er engasjerte og trives. De må føle at de er verdsatt og gjerne få litt store sko.
– Har du et lederideal?
– Jeg har ikke et kjent ledernavn å trekke frem, men jeg har vært velsignet med gode hverdagsledere, eller hva jeg skal kalle dem. En god leder er en som gir ansvar til de ansatte og stoler på at de kan gjøre jobben. En som ikke er detaljstyrende, men samtidig følger opp i kulissene.
– Har du et karrieremål?
– Jeg har hatt mange dyktige sjefer som har latt meg få ansvar – og gitt kloke råd om aldri å jage etter titler. Jeg har aldri satt et karrieremål, men jeg ønsker å ha jobber som er utfordrende og da er det naturlig å ta steg videre. Jeg har jo en skikkelig Skanska-karriere. Startet på byggeplass i 2000 som formann, ble anleggsleder og så prosjektleder før jeg gikk over til byggherresiden. Det å ha vært på en byggeplass var en kjempeerfaring å ha med seg da jeg ble regiondirektør, og nå i den nye rollen. Det er fint å ha kjent på kroppen hvordan det er, og jeg merker at jeg får mer respekt og goodwill, fra kunder for eksempel, når de vet at jeg har vært entreprenør.
– Hva er den mest utfordrende situasjonen du har vært leder i?
– Det må være restruktureringen av det ene distriktskontoret da jeg var regiondirektør for Bygg Distrikt. Vi gjennomførte en stor omorganisering der halve staben ble sagt opp. Det er nok den tøffeste jobben jeg har utført. Det fine var å se at de som satt igjen hadde vilje til å brette opp ermene, og hadde håp om å lykkes med noe som egentlig var blitt ganske oppløst.
– Hva er din største tabbe?
– Da jeg startet i bransjen var jeg ganske kritisk til folk. Jeg hadde ikke så lett for å stole på folk og gi dem en ny sjanse. Gjorde du en feil, ble du «dømt». Det var ufortjent. Jeg er blitt mye bedre på å gi folk en ny sjanse nå. Det er nok klokt.
– Hvorfor ble det byggebransjen, egentlig?
– Det var litt tilfeldig, samtidig som jeg likte realfag og var veldig fascinert av store bygg og broer. Så da måtte det bli sivilingeniørstudiet i Trondheim.
– Hender det du ser et bygg og tenker «yes, det har jeg laget»?
– Jeg er veldig stolt av den ene trappen på Oslo S som jeg støpte da jeg hadde sommerjobb en gang. Når vi går der sier jeg til barna at «denne har altså mamma støpt». Det er jeg stolt av.
– Hvordan kobler du av?
– Jeg har to barn som er veldig aktive og veldig morsomme, som jeg kobler av med. Sammen med mannen min er de i supportergjengen. Jeg er også glad i å trene når det lar seg gjøre, både løpe og stå på ski. Og så kobler jeg av med høy musikk i bilen på vei hjem fra jobb. Gjerne noe med litt fart i. Da får du rensket opp litt.
– Hva da, for eksempel?
– Det blir faktisk mye listepop. Nico & Vinz har mye gladmusikk om dagen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
Les hele sake