- Sluttpakken ble et lykkelig valg, sier 60-åringen fra Flekkefjord.

Nå sitter han med ny hytte i Mandal og en ny jobb som fiskerøkter i oppdrettsanlegg.

Selv om lønnen er halvparten av den gamle jobben, gjorde den alternative karriereplanen at han fikk realisert hyttedrømmen før han hadde planlagt.

Les denne  i DN+ før du tar sluttpakke Unngå sluttpakkefellene: Spar én million dnPlus

Fra sin tidligere arbeidsgiver fikk han med seg en 22 måneders sluttpakke (inkludert seks måneders oppsigelsestid), og sammen med  arv, oppsparte midler og stor egeninnsats ble hytta langs sørlandskysten reist i løpet av ett år etter at han sluttet.

- Jeg fikk mer fritid som jeg kunne bruke til å bygge hytta, og en pen slump med penger, oppsummerer han.

Yrkesvalget han gjorde som 57-åring gjør at han nå lever et helt annet liv.

Tidligere forholdt han seg til kilder og fotografer. Nå pleier han i stedet den varmekjære flyndrefisken piggvar i landoppdrettsanlegget til Stolt Sea Farm Turbot Norway i Kvinesdal.

24-timersyrke

Han hadde jobbet i regionavisen Stavanger Aftenblad i 27 år da det kom en ny sluttpakkerunde.

- Jeg begynte å bli litt lei jobben i Stavanger Aftenblad med nedbemanninger og deadline hele døgnet i nettavisen. Hvis jeg fikk et tips klokken 23, klarte jeg ikke å vente til neste dag. Det ble nær sagt et heldøgnsarbeid.

Han lengter ikke tilbake til det gamle livet som journalist når han går forbi sitt tidligere kontor.

Sluttpakken gjorde at Hans E. H. Jacobsen fikk reist hytta han lenge hadde planlagt i Mandal.
Sluttpakken gjorde at Hans E. H. Jacobsen fikk reist hytta han lenge hadde planlagt i Mandal. (Foto: Privat)

- Når jeg nå ser folk jobbe med pc, så tenker jeg stakkars jævler.

Les flere saker i denne serien her:

Gjør drømmeseilas for norske oljepenger

TORSDAG: Sluttpakken til Sigrid (30) skal brukes til å bygge buffer  

Selv om arbeidsmarkedet ikke alltid byr på store valgmuligheter, så var han heldig og kom seg raskt over i ny jobb. Først var han assistent i en barnehage før han ble fiskerøkter.

- Det er bare helt herlig. Jeg jobbet på avisens distriktskontor i Flekkefjord og bestemte min egen arbeidsdag. Det var ikke en kveld uten tanke på hva jeg skulle gjøre neste dag. Nå slipper jeg det. Jeg bare møter opp klokken 07 og jobber til 15, og så er det ledere som bestemmer hva jeg skal gjøre.

Ikke fanget av prestisjejag

Nå jobber han med foring av fisk, slakting og rengjøring av kar. 60-åringen liker fysisk arbeid etter mange år på kontorstol.

- Jeg ville aldri vært årene som journalist foruten, men det var godt å slutte. Det ble et lykkelig valg.

På tampen av yrkeskarrieren har han blitt LO-medlem.

- Jeg har aldri vært ute etter en prestisjejobb. Nå  er jeg i et lavtlønnsyrke, og det gjør ingenting, sier Jacobsen.

Må akseptere lavere lønn

Jobbskifte for seniorer over 55 år er ikke spesielt vanlig, ifølge Kari Østerud som er leder for Senter for seniorpolitikk.

- De er nok unntakene.  De fleste fortsetter i jobben helt ut, går av med tidligpensjon eller uføretrygd.

Les også: Sluttpakker som smøremiddel? dnPlus  

Østerud mener seniorer må akseptere at et jobbskifte ofte betyr lavere lønn.

- Kanskje vi må tenke nytt. Ingen er garantert å beholde lønnen. Dette er tunge erkjennelser. Kanskje blir det mindre skummmelt hvis jobbprestasjoner ikke knyttes til hva vi tjener. Vi ser at den viktigste motivasjonen for å stå i jobb ikke er høy inntekt, men arbeidsmiljøet.

Østerud påpeker at seniorer i praksis har tre valg mot slutten av karrieren:

1. Avvikling: Når man ser pensjonisttilværelsen ligger rundt neste sving, klamrer man seg fast og driver ikke noen form for kompetanseutvikling.

2. Surfer inn: Kompetansen man sitter på er etterspurt, i alle fall for en periode, og medarbeideren forsøker å surfe inn den siste tiden.

3. Utvikling: Medarbeideren har tenkt å jobbe lenge og har en plan for å vedlikeholde og utvikle kompetansen. Samtidig har de en beredskap for å bytte jobb.

Har du fått sluttpakke i DNB? Ta kontakt med vår journalist: lars.solem@dn.no

Anbefalt av DNtv:

Fra 0 til 100 på tre sekunder
Når den raskeste i norsk luftrom skal kåres, flyr basehopperne en kilometer ut fra veggen. Hastigheten kan passere 220 kilometer i timen.
03:06
Publisert:

Disse åtte øvelsene gjør deg til en god løper
Eystein Enoksen, professor ved idrettshøgskolen, anbefaler disse teknikk- og styrkeøvelsene.
01:25
Publisert:
 

DN Ekspress er et nyhetsbrev fra Dagens Næringsliv. Tips en venn om å få DN Ekspress rett i innboksen til morgenkaffen eller bussturen. Alle kan registrere seg her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.