– Du er 29 år og har overtatt som administrerende direktør i Nordrill, en boremaskinleverandør som gjenopplives i oljekriserammede Kristiansand. Hvordan skal dette gå?

– Jeg hadde aldri gjort det hvis jeg ikke hadde hatt troen. Uten å være analytiker eller spåkone: Hvis man ser på historisk data skal oljebransjen gå opp igjen. Det er kjempevanskelig offshore nå, men de fleste maskinene vi leverer er onshore-rigger. Der er det litt lysere, i hvert fall. Da jeg skulle begynne med dette sa folk «bransjen er jo død, hva er du det holder på med». Men nå er den perfekte tiden å reetablere seg på. Nå er det tid til å posisjonere seg og legge planer – i stedet for å måtte være cowboy og forhaste seg inn i et marked som koker.

– Det var andre tider da du begynte i bransjen i 2012 som ingeniør i Cameron, som nå er en del av Schlumberger?

– Ja, herremin, jeg var en ung kvinnelig ingeniør med mekatronikkbakgrunn. De kastet jobber etter meg. Nå får jeg stadig cv-er fra folk uten jobb. Det er deprimerende å se ressursene bransjen ikke får utnyttet nå.

– Du beholdt jobben i nedbemanningsrunder selv, men sluttet likevel i sommer. Hvorfor?

– Det var skummelt og jeg måtte gå noen runder og tenke gjennom valget. Men jeg kunne ikke si nei. Den store drømmen er å bygge opp noe. Og det var jo ingenting å tape.

– Hva tar du med deg inn i lederrollen fra tiden som ansatt i gode og dårlige tider?

– Jeg kommer til å legge vekt på å ta vare på de ansatte som er igjen på arbeidsplassen, og ha forståelse for at det kan være tungt og vanskelig i dårlige tider. Mennesker er forskjellig skrudd sammen. For noen koker det over når det er mye å gjøre. Andre møter veggen når det er lite å gjøre – det kan være psykisk krevende for noen å ha for mye dødtid.

– Hvordan setter du grenser for arbeidet?

– Jeg har en livssituasjon som tilsier at jeg kan jobbe 24/7. Jeg har ikke barn hjemme og har en kjæreste som har veldig forståelse for hva jeg driver med. Den eneste begrensningen er når jeg må si til meg selv at det ikke kommer noe godt ut av at jeg sitter lenger på jobb. Men det er jo så gøy, jeg holder på å spinne av stolen. Enn så lenge setter jeg ikke begrensninger.

– Hva gjør du når, eller hvis, du kobler av?

– En guilty pleasure er «Sex og singelliv», «Gossip girl» eller en annen jenteserie, det er perfekt avkobling. Ellers har jeg en tendens til å sluke selvbiografier.

– Har du lest om noen som er blitt et lederideal?

– Det er mange jeg lar meg inspirere av. Jeg sitter og leser «Storeulv» om John Fredriksen nå og synes jo råskapen er inspirerende. På den andre siden blir jeg inspirert av å lese om det mykere perspektivet til Sheryl Sandberg i Facebook, og hvordan hun blant annet ordnet egne parkeringsplasser for høygravide kvinner. Men mitt største ideal er min far, som er gründer i oljenæringen selv. Han har tatt meg med på hele prosessen siden jeg var liten: Fra å velge ut logoer, til å se hvordan ting håndteres når det koker – og oppleve hvordan han prioriterte den hellige middagen hver dag klokken 16.15. Han er mentoren min nå og hjelper meg mye.

– Hva er din største tabbe?

– Da jeg gikk fra å være student og inn i arbeidslivet skulle jeg ønske at jeg hadde en sterkere tro på egne ting, og ikke ga etter for et tungt konservativt miljø som sa at «det alltid har vært sånn». Nå vet jeg at hvis man har tro på noe, er det verdt kampene og tiden det tar å stå på for å få det til.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.