Tall DN har fått tilgang på viser at ingen av Acta-kundene som har klaget inn sitt kjøp av strukturerte spareprodukter til Finansklagenemnda, har fått medhold. Klagenevnden, som er et lavterskeltilbud til forbrukerne, har fått 288 klager fra Acta-kunder innenfor det de kaller Røeggen-porteføljen. 252 av sakene var ferdig behandlet per 30. april med det resultat at ingen vant frem.
Acta har imidlertid tapt en håndfull andre saker der klageren har fått medhold i at rådgivningen var mangelfull eller at investeringsproduktene ikke var egnet for dem.
Tre konsesjoner
I løpet av de siste tre årene har tre selskaper i Acta-sfæren sluttet med investeringsrådgivning etter at Finanstilsynet kikket dem nærmere i kortene. Mens Finansklagenemnda skal ivareta forbrukernes rettigheter, skal Finanstilsynet i tillegg påse at foretakene følger lover og konsesjonsbetingelser. Den første gangen Actas konsesjon hang i en tynn tråd valgte Acta Kapitalforvaltning frivillig å levere den tilbake. De flyttet den omstridte virksomheten over i et nytt selskap og lovet bot og bedring. Likevel har tilsynet ved to senere anledninger tilbakekalt konsesjonene for disse selskapene.
– Det avgjørende har vært at det var snakk om systematiske eller alvorlige overtredelser, sier seksjonssjef Geir Holen i Finanstilsynet.
– Det som har vært kjernen er at kundenes interesser ikke er blitt ivaretatt på en skikkelig måte, blant annet ved å gi relevant og korrekt informasjon og påse at de personlige anbefalingene som blir gitt er egnet for kunden, sier han.
Holen understreker at Finanstilsynet ikke tar stilling til slike enkeltsaker som behandles i Finansklagenemnda, men vurderer foretakenes adferd opp mot kravene i verdipapirhandelloven.
Røeggen-saken
Da småsparer Ivar Petter Røeggen vant frem mot DNB og fikk erstatning, håpet nærmere 3200 klagere som sto på vent hos Finansklagenemnda at Høyesterettsdommen ville få betydning for dem. Fasiten per 30. april viser at for de 2838 klagene som var ferdig behandlet, fikk 404 helt eller delvis medhold. Resten av klagerne har stått tomhendt tilbake. I kjølvannet av de stadige avslagene fra Finansklagenemnda har både forbrukeradvokater og akademikere reagert på hvordan nevnden tolker høyesterettsdommen. Som DN har skrevet tidligere trakk nylig doktorgradsstipendiat Marte Eidsand Kjørven seg fra nevnden i protest. Etter tre møter konkluderte det uavhengige nevndsmedlemmet med at forbrukerne ikke kan føle seg sikre på å få en riktig behandling av saken i klageorganet.
Til retten
En rekke misfornøyde kunder har valgt å ta avslagene om erstatning til retten. For Actas del er det 25 saker som venter på behandling i domstolene.
– Hvis kunder som taper i Finansklagenemnda velger å gå til retten, står de fritt til det. Det er noe vi forholder oss til, sier Robert Bergerud. Som administrerende direktør i det gjenværende Acta Kapitalforvaltning har han ansvaret for å avslutte alle klagesakene. Hvor lang tid det tar vil ikke Bergerud anslå. Acta sier selskapet har inngått forlik i flere klagesaker, men vil ikke si hvor store utbetalinger selskapet har hatt.
Bergerud ønsker ikke å kommentere den tilsynelatende forskjellen mellom saksbehandlingen i Finansklagenemnda og i Finanstilsynet. Han viser istedet til kommunikasjonsdirektør Tor Arne Olsen i Actas eierselskap Agasti Holding.
– Jeg ser helt klart at det kan sees på som et paradoks. Men det er to ulike ting. Sakene i Finansklagenemnda har vært knyttet til mange ulike produkter. Man kan kanskje trekke den konklusjonen at konsesjonssakene bør få konsekvens for klagesakene, men faktum er at Finansklagenemnda har gitt oss medhold, sier Olsen. Han forteller at selskapet tok en ny gjennomgang av åpne klagesaker i 2013.
– Røeggen-dommen endret ikke vår vurdering av egen saksbehandling, sier Olsen og avviser at selskapet har sluppet billig unna i nevnden.
Kompetente mennesker
– Jeg har selv vært med på et møte i Finansklagenemnda. De virket veldig opptatt av å gjøre dette på en skikkelig måte. De som sitter i nevnden er flinke, kompetente mennesker man må ha tillit til, sier han og lanserer en annen teori for hvorfor så mange kunder er skuffet etter å ha klaget Acta og andre inn til klageorganet.
– Folk har nok hatt litt for store forventninger. Det er noen som har kjørt ganske hardt, både media og myndigheter, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.