På grunn av koronakrisen har regjeringen foreslått å fremskynde endringer i inkassoloven. Den foreslår blant annet halvering av gebyrer og salærer i inkassosaker under 2500 kroner. Salærer for saker over 50.000 kroner foreslås redusert med ti prosent.

– Jeg mener man burde gått lenger på de store kravene, sier Alexander Dey, som er namsfogd i Oslo, Asker og Bærum.

Satsen på de høyeste kravene varierer i dag fra 2800 til 11.200 kroner. Med så høye inkassosatser, kan det fort bli umulig for skyldneren å komme seg på bena igjen, mener namsfogden. Da blir ikke inkasso en del av løsningen, men snarere det motsatte, påpeker han.

Frykter økende mislighold

Dey er generelt positiv til at regjeringen går inn for å redusere gebyrene, men mener det må skje raskt.

– Særlig i den spesielle situasjonen vi er i nå der så mange plutselig står uten arbeid og helt uforskyldt kan få betalingsproblemer, sier Dey.

Han viser til situasjonen på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 90-tallet da Norge hadde over 180.000 helt og delvis arbeidsledige på det høyeste. Den gang doblet antall utleggsforretninger hos Namsfogden i Oslo seg på halvannet år.

– Hvordan det blir nå vet vi svært lite om, det kommer an på hvor fort folk får tilbake jobbene sine, hvor lenge dette står på og hvor mange bedrifter som går konkurs før man får startet opp igjen, sier Dey.

Idag er det over 400.000 arbeidsledige i landet.

Dobling i antall saker

Av rundt ti millioner saker som gikk til inkasso i fjor, endte namsmannen opp med rundt 450.000 utleggsforretninger for hele landet, altså rundt 4,5 prosent av sakene. Det vil si saker der namsmann beslutter trekk i lønn eller pant i eiendeler på vegne av kreditor.

– Med mange arbeidsledige som ikke greier å betale regningene sine, så er det ikke helt fjernt å tenke at kanskje ti prosent av sakene i inkassosystemet ikke løser seg og vil måtte sendes til namsmannen. Da vil namsmannen ende opp med rundt 100 prosent økning av saker, sier Dey som i fjor hadde rundt 65.000 inndrivelsessaker for Oslo, Asker og Bærum. Fra i år er også Røyken og Hurum innlemmet embetet.

Allerede de to første månedene i år før koronaen slo inn, var det stor stigning i saksmengde, ifølge Dey:

– Jeg tror jo at man utover høsten vil kunne se at det blir veldige mange flere saker som går til tvangsinndriving. Det tar gjerne litt tid før sakene kommer til oss for de skal først gjennom hele inkassokjeden med deres salærer.

Tåler fint kutt

Med økende automatisering og effektivisering av inkassobransjen, er det stilt spørsmål ved om dagens salærsatser er uforholdsmessig høye i forhold til jobben inkassobyråene gjør. Inkassoselskapene tok inn nærmere fire milliarder kroner i gebyrer i fjor og hadde første halvår i fjor i gjennomsnitt en driftsmargin på vel 16 prosent. Enkelte aktører har marginer på opp til 70 prosent.

Jorge Jensen, fagdirektør finans i Forbrukerrådet mener inkassobransjen tåler enda større salærkutt.
Jorge Jensen, fagdirektør finans i Forbrukerrådet mener inkassobransjen tåler enda større salærkutt. (Foto: Mikaela Berg)

– Vi tror inkassobransjen tåler disse kuttene fint og kunne tålt enda skarpere kutt, sier fagdirektør Jorge Jensen i Forbrukerrådet om regjeringsforslaget.

Jensen savner tall fra bransjen selv som kan underbygge hva salærnivåene bør ligge på.

Høye krav krever mer

Virke Inkasso som er bransjens medlemsorganisasjon med rundt 100 virksomheter, mener det er en kjensgjerning at de store kravene tar lengre tid å drive inn.

– De sakene er viktige for kreditor og mer alvorlige for dem som skylder penger. Løsningsgraden for dem som skylder mye penger er lavere, så de store kravene krever langt mer ressurser, sierAleksander Holand Nordahl som leder Virke Inkasso.

Han viser til at det heller ikke er mulig å ha automatiserte løsninger i samme grad på store krav som små krav.

Han mener det ikke er salærene som er utfordringen, men selve hovedkravet.

– Har du et krav på en million er ikke salæret på noen tusen utfordringen. Ofte innebærer det å finne en løsning for betalingsutsettelse eller en avdragsordning. Det tar tid å finne den beste løsningen, sier Nordahl.

Aleksander Holand Nordahl
Aleksander Holand Nordahl (Foto: Virke)

Organisasjonen stiller seg bak forslaget om ti prosent kutt for de høyeste kravene, men mener kutt på 50 prosent for de små kravene er uforsvarlig.

– Fordi det både går utover næringslivet og de som skylder penger fordi inkassoselskapene da ikke har ressurser til å bistå dem, sier Nordahl.

Han viser til at 80 prosent av kravene er på under 2500 kroner. I stedet foreslår Virke en trappetrinnsmodell med flere nivåer enn i dag.

Forslaget til ny inkassolov ble lagt frem i januar. Nå fremskynder departementet nedsettelse av salærene som en del av lovforslaget. Virke har kritisert den raske høringsprosessen på knappe to uker.

Mot strømmen

Nykommeren Fair Group er blant de få i inkassobransjen som mener det er rom for å kutte salærene betydelig.

– I våre analyser ser vi at vi fint klarer å leve med 50 prosent kutt og få et fornuftig driftsresultat. Vi mener politikerne ikke går langt nok, man må kutte 50 prosent på alle salærkrav over 50.000 også, sier administrerende direktør Rune Heimstad i Fair Group.

Som et digitalt inkassoselskap mener han at kostnadene knyttet til inndrivelse av større beløp ikke forsvarer dagens høye salærer.

Rune Heimstad i Fair Group har ingen problemer med at regjeringen vil kutte inkassosalærene.
Rune Heimstad i Fair Group har ingen problemer med at regjeringen vil kutte inkassosalærene. (Foto: Javad Parsa)

– Differansen mellom salærene på små krav og store krav samsvarer ikke med tidsbruken på sakene, mener Heimstad.

Han viser til at noen saker løser seg enklere enn andre uavhengig av størrelsen på kravet, og at de lettløste sakene er med å subsidiere de mer tidkrevende sakene.

– Jeg skulle ønske debatten dreide seg mer om de samfunnsmessige problemene bak dette, ikke bare satser. Når økonomien er stram nok, kan 1000 kroner være valget mellom ost og brød eller å misligholde en regning. De som sliter lever fra hånd til munn, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.