– For meg virket det som at deres uthus sto på Vigelands eiendom og at Waage ikke hadde grunnlag for å ha uthuset der det sto, sa Erling Høyte fra vitneboksen.
Arne Vigeland er tiltalt for blant annet å ha få fjernet halve uthuset til nabofamilien Waage på fornemme Nesøya i Asker vest for Oslo. På rettssakens tredje dag var det tid for at forsvaret kunne hente inn vitner. Erling Høyte var en dem.
Han har vært Arne Vigelands advokat i flere omganger, og er hentet inn som vitne av forsvaret. Underveis i hans forklaring spurte Vigelands forsvarer Trygve Staff om Høyte noen gang hadde gitt Vigeland råd om hva han skulle gjøre med uthuset.
– Mitt oppdrag var å fastsette grensen. Jeg har ikke gitt ham råd om å fjerne nabobygg, hvorfor skulle jeg gjøre det?
– Ble muligheten om å fjerne uthuset selv kommunisert mellom dere?
– Jeg kan ikke huske dette er blitt tatt opp.
– Den samtalen husker Vigeland.
Ifølge Vigelands forklaring skal Høyte på et tidspunkt ha foreslått at han bare kunne rive uthuset. Dette husker ikke Vigelands tidligere advokat.
– Å gå inn på den måten ødela en sak som var god. Da jeg hørte at Vigeland hadde revet uthuset, sank hjertet mitt. Jeg tenkte at nå tapte han saken sin, sa Høyte.
Dømt i tingretten
Denne uken blir en sensasjonell nabostrid brettet ut i lagmannsretten. I fjor sommer ble familien Waages nabo Arne Vigeland dømt til 120 dagers fengsel for grovt skadeverk, hvorav 60 dager er betinget. I tillegg ble han dømt til å betale erstatning på til sammen 510.000 kroner til de fire naboene og 224.223 kroner til If Skadeforsikring etter Waages uthus ble kappet i to.
I tillegg til uthuset, skal også en 70 år gammel steinmur, ett morelltre, ett plommetre og noen bærbusker som tilhørte brødrene Walther og Helge Medin ha blitt fjernet. Saken ble anket og det er denne saken som nå er oppe i lagmannsretten.
Nye vitner
Torsdag var forsvarets tur til å hente inn vitner. Flere vitner var nye for runden i lagmannsretten og Vigelands håp er at de skal kaste et nytt lys over saken. En av disse er Bente Heftye Blehr. Hun eier Nesøya hovedgård, og familien har tidligere eid store deler av Nesøya.
Vigelands forsvarer Trygve Staff har lagt stor vekt på et skjøte fra 1942. Dokumentet stammer fra en eiendomshandel på Nesøya mellom Otto Wisth og Eivind Blehr, Bente Heftye Blehrs far. I dette skjøtet kommer det frem at ingen kan bygge nærmere enn fem meter fra eiendomsgrensen, ifølge Staff.
– Mitt inntrykk er at servituttene er gyldig den dag i dag. For at de ikke skal gjelde må man eventuelt gå rettens vei, sa Blehr.
Hun forklarte videre at hun og Vigeland hadde snakket om disse rettighetene etter at nabokonflikten hadde begynt.
– Jeg har nevnt servituttene for Arne Vigeland, for et par år siden. Grunnen jeg nevnte disse var nabogrensene som det var uenighet om, sa hun.
«Stor betydning»
Vigelands forsvarer mener disse nye opplysningene kan få stor betydning.
– Servitutten gir bestemmelser for hvordan alle eiendommer som skiller videre ut etter denne avtalen ble inngått. Dette gjelder for eksempel hvilke forpliktelser og rettigheter de nye eierne har, for eksempel byggegrenser, sier Staff til DN.
– Dette er nytt for lagmannsretten, og kan få stor betydning. Tidligere dommer ble avsagt uten at man visste om disse detaljene.
Redd for sikkerheten
Et sentralt punkt i saken er hvorvidt familien Waage hadde bruksrett til uthuset som delvis sto utenfor deres tomt. Aktor har de siste dagene lagt vekt på at uthuset har stått på familiens eiendom i mange tiår, mens Vigelands forsvarer har argumentert med blant annet det nevnte skjøtet.
På tirsdag forklarte Vigeland hvorfor han rev uthuset til naboen.
– Jeg hadde små barn som gikk til barnehagen på veien under hver dag. Jeg tror alle som ser dette bildet vil skjønne hva som kunne skjedd hvis uthuset hadde rast ned, sa han.
Ankesaken skal etter planen avsluttes fredag. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
