Da Arne Vigeland tok sagen i egne hender i april 2014, fikk det massiv presseomtale. Vigeland sørget for at entreprenørfirmaet Essenbygg blant annet kuttet uthuset til naboene Wenche Sofie og Roger Waage i to, et uthus som delvis sto på Vigelands tomt. Vigeland fikk også revet en mur og flyttet et vedskjul fra tomten sin som tilhørte Walther Birger Medin og Helge Georg Medin, som også var nabo på Nesøya.
I etterkant har partene møttes flere ganger i retten om saken.
Ville gi naboene regningen
Parallelt med erstatningssak og straffesak har Vigeland saksøkt naboene fordi han mener de forledet ham til å kappe uthuset. Vigeland krevde at Waage skulle betale ham nærmere 790.000 kroner og at Medin skulle betale drøyt 820.000 kroner. Mesteparten av dette kravet ble avvist av tingretten i en kjennelse i slutten av mars. Retten mente at Vigeland ikke kunne bringe erstatningssaken inn for retten på nytt.
Ifølge Vigeland ville han ikke saget uthuset, fjernet en steinmur, hugget diverse trær og fjernet busker om han var klar over at naboene hadde eksklusiv bruksrett til området, heter det i tingrettens oppsummering av Vigelands standpunkter.
Han mener naboene har skyld i at han fikk uthuset deres kappet i to og at de derfor må betale det jobben kostet. Ifølge Vigeland hadde naboene opplyst at de hadde eiendomsretten til grunnen der blant annet uthuset sto. I ettertid har det vist seg at naboene hadde eksklusiv bruksrett, men ikke eiendomsrett til tomten, heter det i dommen fra Asker og Bærums tingrett.
Vigeland fikk imidlertid heller ikke medhold i at naboene måtte betale de drøyt 100.000 kronene jobben hadde kostet.
«Hvorvidt retten hvilte på en eiendomsrett eller eksklusiv bruksrett, er uten betydning for retten til å ha uthuset, veksthuset, gjerde, steinmuren, trærne eller buskene stående», skriver tingrettsdommer Nina Mår. Hun mener Vigelands anførsler er vanskelige å forstå.
«Det er ingen sider ved eiendomsrettens karakter som tilsier at annen manns eiendom som hviler på eiendomsrett, har sterkere vern enn annen manns eiendom som hviler på eksklusiv bruksrett», skriver Mår videre.
Hun mener også bevisene i saken trekker i retning av at Vigeland var klar over at Waage og Medins bruk hadde sin bakgrunn i en bruksrett da han sørget for at blant annet uthuset ble saget i to. Dommeren viser til hva som lå til grunn da Vigeland kjøpte eiendommen 3,5 år før sagingen fant sted.
Ble ikke hørt
Vigeland prøvde samtidig å få retten medhold i at den ene naboens sementplatting, søppelkasser og murt postkasse var i strid med hans eiendomsrett. Dette avviste også dommeren, som viser til at Waage har disponert plassen siden 1955.
Da Waage ble saksøkt av Vigeland, valgte ekteparet å levere inn motsøksmål. Ekteparet ville ha dom for at de har enerett til å bruke en stikkvei som går over Vigelands eiendom til deres tomt. Ekteparet viste til det høye konfliktnivået mellom partene. Dommeren mente konfliktnivået ikke er tilstrekkelig grunnlag for å ekskludere eieren fra å bruke stikkveien som gangvei. Dermed fikk ekteparet dom for bruksrett, men ikke eksklusiv bruksrett.
Som konsekvens av at Vigeland også denne gangen tapte hoveddelen av søksmålet, ble han dømt til å betale naboenes saksomkostninger på knapt 380.000 kroner. Dette kommer i tillegg til Vigelands egne saksomkostninger.
DN har til tross for gjentatte forsøk over flere dager ikke lykkes med å oppnå kontakt hverken med Vigeland eller hans advokat, Ola Haugen i advokatfirmaet Wikborg Rein. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.