I 2009 døde den tidligere eiendomsmagnaten Egil A. Braathen. Braathen ble i 1985 kåret til Norges tredje største eiendomsmagnat av bladet Kapital. Da eide han 20 selskaper og 40 eiendommer.

Han etterlot seg en betydelig formue på over 1,3 milliarder kroner. Midlene var hovedsakelig plassert i fast eiendom i Norge og i utenlandske banker, særlig i Luxembourg og Sveits.

12 år etter hans død er det fremdeles strid om arven etter milliardæren.

Sørafrikaneren Raymond Kalley er en av 16 arvinger etter Braathens død, og har gjort krav på 1/16 del av dødsboet etter Braathen. Kalley krevde dermed 72,5 millioner kroner samt forsinkelsesrenter, av arvingene bosatt i Norge.

Kalley var ansatt av Braathen som bestyrer av to truster opprettet i navnene til Braathen og hans kone Pauline Braathen. Trustene er oppført i et av verdens mest lukkede skatteparadiser, Caymanøyene.

Etter 12 år har Kalley fremdeles ikke fått utbetalt pengene han, ifølge testamentet, ble tildelt.

Grunnen er at de øvrige arvingene etter boet til Braathen mener Kalley underslo penger fra Braathen da han fremdeles var i live. Kalley saksøkte derfor de andre arvingene for å ha tilbakeholdt arven.

Tvistesaken gikk for Oslo tingrett i oktober. Fredag kom dommen.

Den gir de saksøkte fullt medhold. Retten slår fast at «Disposisjon til fordel for Raymond Kalley i Egil A. Braathens testament av 14. mars 2002 er ugyldig». Dermed får ikke Kalley noe fra arveoppgjøret.

Underslag

På slutten av 1990-tallet skal Braathen ha blitt utsatt for svindel av et amerikansk selskap. I en avtale mellom Braathen og Kalley ble de to enige om at Kalley skulle hjelpe til med å få tilbake pengene, mot 20 prosent av det beløpet de klarte å få tilbake.

Totalt skal de to ha fått tilbake rundt en million dollar fra svindlerne. I 2006 oppdaget administrerende direktør i Braathens eiendomskonsern, og en av de saksøkte arvingene, Jens Petter Rønning, at Kalley skal ha holdt tilbake mer enn «suksessbonusen» han hadde krav på ifølge avtalen.

De saksøkte, altså de andre arvingene, hevder at dersom Braathen hadde kjent til underslaget begått av Kalley ville han fratatt Kalley retten på arv.

– Basert på avdødes karaktertrekk gjør de saksøkte gjeldende at avdøde raskt ville ha strøket Kalley fra testamentet og gjort ham arveløs, dersom han hadde kjent til urettmessighetene og han hadde vært i stand til å endre testamentet, hevder de saksøkte, ifølge dommen.

Det fremheves av de saksøkte at Braathens karakter tilsier at Kalley ville blitt arveløs, dersom underslaget var kjent.

Suksessbonus

Underslaget, ifølge de saksøkte, dreier seg om rundt 350.000 dollar, som ble overført til Kalley før de hadde lykkes med å få tilbake pengene som var svindlet.

Av dommen går det frem at Kalley mener at Braathen ikke trakk tilbake avtalen om suksessbonus selv etter at 350.000 dollar var overført.

– Braathen trakk aldri tilbake avtalen om suksessbonus, selv etter å ha overført cirka 350 000 dollar til Kalley. Disse 350.000 dollarene utgjorde et beløp som, dersom det skulle regnes som en 20 prosent suksessbonus, ville oversteget ethvert estimat for hva man kunne forvente å få tilbake fra Manus-saken, hevder Kalley ifølge dommen.

Testamentet, der Kalley ble gjort til arving, ble opprettet i 2002. Kalley mener at utbetalingene derfor var ment som kompensasjon for arbeidet han gjorde som tillitsmann for trustene.

– Alle de syv utbetalingene så nær som én skjedde før testamentet ble opprettet. Braathen var fullt ut klar over at kostnadene ble høye, hevder Kalley.

Avviser Kalleys krav

I rettens vurdering skriver dommeren at «Retten er ikke i tvil om at det hadde vært helt utelukket for Egil A. Braathen å sette Kalley inn i testamentet hvis hans urettmessige tilegnelse av midler hadde skjedd før testamentet ble opprettet, og Braathen hadde blitt kjent med dette».

Dermed avviser tingretten at Kalley har krav på arven etter Braathen.

I tillegg skriver dommeren at det i henhold til rettens vurdering ikke er tvil om at utbetalingene på rundt 350.000 kroner var forskudd på den avtalte suksessbonusen. Retten konkluderer med at Kalley og Braathen aldri inngikk noen muntlig avtale om godtgjørelse utover avtalen om suksessbonus.

I dommen fremkommer det også at retten er enig med de saksøkte om at Kalley har begått underslag.

– Kalley har etter rettens syn beriket seg på Braathens bekostning og har bevisst ført «dobbelt opp» og således begått underslag fra fondene han var tillitsmann for, heter det i dommen.

I dommen trekkes det også frem at avdøde Erik A. Braathens tidligere kone, Pauline Braathen, fjernet Kalley som tillitsmann i hennes trust samt fra hennes eget testament. Det skjedde etter at Kalley skal ha gjort et urettmessig uttak av 250.000 dollar fra trustet.

Retten tilkjenner også de saksøkte erstatning for deres sakskostnader. Kalley må derfor betale saksomkostninger på over 300.000 kroner.

Vil anke

I en epost til DN opplyser Kalleys advokat, Halvard Helle, at Kalley vil anke dommen fra tingretten.

– Kalley vil anke avgjørelsen. Han har kjempet i over 12 år både i Sveits og i Norge for sin rettmessige del av arven etter Egil A. Braathen. Det er klart uriktig å sette testamentet til side med grunnlag i uenighet om et suksesshonorar på i overkant av 200.000 dollar. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.