– Hun er veldig lettet. For denne saken handler ikke bare om pengene, men det å bli trodd på at man ikke har gjort noe galt. Hele familien er blitt berørt av dette, sier advokat Trude Stormoen i Langseth Advokatfirma. Hun representerte tobarnsmoren i lagmannsretten.

Kvinnen (45) ble i tingretten dømt til å betale over én million kroner til Komplett Bank og Bank Norwegian. Bakgrunnen var at hennes daværende ektemann i 2015 hadde tatt opp lån i de to bankene uten hennes medvirkning, ved bruk av hennes BankID.

Tingretten mente hun kunne holdes ansvarlig for bankens tap fordi ektemannen, på ukjent vis, hadde fått tilgang på hennes kodebrikke, fødselsnummer og personlige kode. Da ektemannen ikke betalte ned på lånene og de gikk til inkasso, ble kvinnen klar over at han hadde svindlet henne. Hun anmeldte forholdet til politiet i starten av 2016, avsluttet samlivet straks og flyttet ut med barna. Ektefellen ble senere dømt til fengsel for forholdet. For å betjene gjelden som eksmannen hadde tatt opp i hennes navn, måtte hun selge boligen.

– Det har vært tøft og hun falt ut av boligmarkedet. Hun hadde økte kostnader ved å leve fordi hun prøvde å betale på lånet for å unngå morarentene som påløp. Bankene var ikke villige til å komme henne i møte. Det er enorme beløp og i tillegg var hun blitt aleneforsørger. Det er en belastende situasjon rent menneskelig og økonomisk, sier Stormoen, som også reagerer kraftig på hvordan tingretten behandlet saken.

– Forvent å bli svindlet

– Den er rett og slett ganske stygg den tingrettsdommen. De plukket fra hverandre et ekteskap for å si at hun burde tatt høyde for at ektemannen kunne svindle henne. Det skjer ulike ting i et ekteskap, men at noen skal forvente å bli svindlet av ektefellen, det kan ikke være riktig, sier advokaten, som mener rettsreglene ble brukt feil i tingretten.

– Det var feil aktsomhetsvurdering etter det som følger av norske rett. Heldigvis har lagmannsretten satt foten ned. Jeg håper dette får betydning for fremtidige saker, sier hun.

I dommen fra Borgarting påpekes det at det er bankene som har bevisbyrden i disse sakene. Det er altså ikke nok å si at fordi BankID er blitt misbrukt, har personen opptrådt erstatningsbetingende uaktsomt. Retten mener bankene må ta høyde for at misbruk kan forekomme.

«Det mest nærliggende er at bankene kostnadsberegner risikoen og fordeler den på den samlede kundemassen som har fordelen av at man aksepterer BankID som en sikker elektronisk signatur», heter det i dommen.

Komplett Bank og Bank Norwegian ble dermed dømt til å betale tilbake alt kvinnen har betalt i forbindelse med svindelen hun ble utsatt for, totalt 1.064.000 kroner, pluss renter fra tingrettsdommen falt. De må også betale alle kvinnens saksomkostninger for to rettsinstanser.

Vurderer anke

Advokat Mathias F. Seierstad Haugan representerte de to bankene i retten. Han sier til DN at de registrerer lagmannsrettens avgjørelse.

– Vi vil grundig gjennomgå dommen for å vurdere en eventuell videre anke. Vi har ikke ytterligere kommentarer på nåværende tidspunkt.

I et innlegg i DN for få uker siden skrev jusprofessor Geir Woxholth og førsteamanuensis Marte Eidsand Kjørven ved Universitet i Oslo om problemstillingen. De mente bankID-sakene er en skamplett på rettsstaten. Ifølge dem er ikke saken med den 45 år gamle kvinnen unik. Det er snarere det klassiske i disse sakene at en ektefelle eller samboer misbruker den andres BankID for å ta opp gjeld.

Marte Eidsand Kjørven, førsteamanuensis, UIO mener sakene om bankID-svindel er en skamplett for rettsstaten.
Marte Eidsand Kjørven, førsteamanuensis, UIO mener sakene om bankID-svindel er en skamplett for rettsstaten.

Bankene får medhold

Kjørven har så langt identifisert 53 dommer der det har vært snakk om misbruk av BankID ved låneopptak i forbrukslånsbanker. I 48 av sakene har bankene fått medhold.

– I de aller fleste sakene er det snakk om nærstående, som ektefeller, samboere, venner, arbeidstager eller annen kjent person, sier Kjørven, som mener det er begrenset hvilke muligheter man har for å beskytte sin BankID i nære relasjoner.

Hun mener dessuten det er enkle ting bankene kan gjøre for å avdekke svindelbaserte lånesøknader.

– Det bør ringe noen varsellamper når det i en søknad oppgis ting som ikke stemmer med skattemeldingen og epostadressen tilsynelatende tilhører en annen person enn den som søker om lån, sier Kjørven, som satt på tilhørerbenken da 45-åringens ankesak gikk for retten.

– Dette er helt tilfeldige ofre, som kanskje aldri har tatt opp et forbrukslån i det hele tatt. De er ikke engang kunder i disse bankene, påpeker hun.

– Riktig kurs

Stormoen er glad for at det akademiske jusmiljøet reagerer på uretten.

– Det er tungt å anføre at all domstolspraksis er feil, påpeker hun.

Advokaten mener dommen er viktig.

– Rent konkret for den familien, men klienten er også opptatt av at praksis har vært veldig urettferdig. Hun var derfor opptatt av å stå løpet ut for at det også kanskje kan hjelpe andre.

– Frykter du en anke fra bankene?

– Jeg frykter ikke en anke, men håper min klient slipper det. Jeg mener vi har fått avklart rettspraksis. Det er nå vi har kommet på riktig kurs, sier Stormoen.

Kjørven synes det er vanskelig å si hvordan den siste dommen fra lagmannsretten vil påvirke rettspraksis.

– Jeg håper at denne dommen blir stående for kvinnens del, men det hadde vært fint å få en avklaring i Høyesterett.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.