Før jul omtalte DN en sak der en 45-årig kvinne vant frem mot Bank Norwegian og Komplett Bank i lagmannsretten etter først å ha tapt i tingretten. Dommen er ikke rettskraftig.

Kvinnens daværende ektemann hadde i 2015 tatt opp lån i de to bankene uten hennes medvirkning, ved bruk av hennes BankID. Tingretten mente hun kunne holdes ansvarlig for bankens tap fordi ektemannen hadde fått tilgang på hennes kodebrikke, fødselsnummer og personlige kode. Ektefellen ble senere dømt til fengsel for forholdet. For å betjene gjelden som var tatt opp i hennes navn, måtte hun selge boligen. Bankene var ikke villige til å lempe på kravet om tilbakebetaling av gjelden.

Førsteamanuensis Marte Eidsand Kjørven på juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo har i en årrekke forsket på bankkunders rettssikkerhet. Hun forsker blant annet på hvordan ofrene for BankID-misbruk blir behandlet i retten. Kjørven tror at mange av dommene som er avsagt i tilsvarende saker, ikke er basert på korrekt jus.

Store mørketall

Kjørven mener mange av dommene bærer preg av at offeret blir utsatt for mistenkeliggjøring, såkalt victim blaming.

– Dette er et rettssikkerhetsproblem, sier Kjørven.

Derfor ønsker hun å gå inn i flest mulig av sakene som omhandler identitetstyveri ved misbruk av BankID. Dette har vist seg svært vanskelig i praksis. For å kunne begjære innsyn i enkeltsaker, er man nødt til å kunne identifisere sakene eller partene. Domstolene gir heller ikke innsyn i saker om bestemte tema. Når sakene ofte ikke er publisert på Lovdata, databasen der mange dommer avsagt i Norge publiseres, kommer forskerne til kort.

Kjørven frykter en rekke nordmenn er blitt dømt til å betale erstatning til forbrukslånsbanker på det som kan være feilaktig grunnlag, etter at deres BankID er blitt misbrukt av nærstående. Så langt har Kjørven identifisert 53 dommer der det har vært snakk om misbruk av BankID ved låneopptak i forbrukslånsbanker. Men hun mistenker at det er store mørketall ettersom det er vanskelig å få tilgang på rettsavgjørelser.

Mangler kapasitet

Lovdata er en privat stiftelse, opprettet i 1981 av Justisdepartementet og Det juridiske fakultet i Oslo, som publiserer dommer som blir avsagt i Norge.

Redaksjonssjef Gudrun W. Amble i Lovdata bekrefter at det langt fra er alle dommene som avsies i Norge som blir publisert gjennom dem.

– Det har vi rett og slett ikke kapasitet til, sier Amble og fortsetter:

– Vi tar personvern på det største alvor, og det tar tid å anonymisere alle personopplysninger i dommene.

Ettersom det kommer flere titusener avgjørelser fra norske domstoler hvert eneste år, må Lovdata gjøre et utvalg, forklarer Amble. Alle dommer fra Høyesterett blir lagt ut. Alle dommer Lovdata mottar fra de seks lagmannsrettene legges også ut.

– Når det gjelder dommer fra tingrettene, mottar vi mye mer enn det vi legger inn i våre systemer, medgir hun.

Domstoladministrasjonen (DA) kjenner til problemet med manglende digital publisering av tingrettsdommer.

– Det er de færreste tingrettsdommer som blir publisert, bekrefter seniorrådgiver Iwar Arnstad. Han opplyser at man internt har jobbet med et prosjekt for å endre dette. I tillegg har Stortinget bevilget 1,5 millioner i 2020 til et prosjekt som skal jobbe med å se på hvilke tekniske og lovmessige endringer som må til for å gjøre dommene tilgjengelig digitalt. Målet er at løsningen skal være åpen.

Ikke nødvendigvis enig

Mange av sakene knyttet til misbruk av andres BankID, kommer aldri så langt som til domstolene. I saker som ikke overstiger 125.000 kroner må prosessen starte hos de enkelte kommunenes forliksråd. Om bankene ønsker det, kan også saker som overstiger 125.000 kroner starte i forliksrådet.

– For å kunne vite noe om omfanget av tvister knyttet til misbruk av BankID, er det nødvendig med innsyn også i dommene fra forliksrådene, sier Kjørven.

Øistein Kristoffersen er sekretariatsleder i Bergen Forliksråd. Han opplyser at forliksrådene krever at man identifiserer saken for å gi innsyn.

– Du ser at det gjør det tilnærmet umulig å gjøre forskning på området?

– Vi håndterer regler vi ikke nødvendigvis er enige i, svarer Kristoffersen, som legger til at innsynsreglene for forliksrådene er strengere enn for domstolene. Han anbefaler forskere gå gjennom Justisdepartementet.

Økende omfang

Lise Wergeland Strømmen er styreleder av Samarbeidsutvalget for forliksråd og namsmenn (SFN).

Hun bekrefter at forliksrådene behandler mange saker der det er påstand om identitetstyveri ved låneopptak.

– Dette er kompliserte saker å ta stilling til. Ofte er sakene anmeldt til politiet når de kommer til oss, men straffesaken er ikke avgjort ennå, forklarer Strømmen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.