Arne Vigeland ble beryktet i Norge etter at han sørget for at naboens uthus i Asker ble kappet i to fordi han mente det delvis sto på hans grunn. Han ble nylig dømt til 120 dagers fengsel for forholdet. Nå er han i retten igjen.

– Dette kan umulig føre frem. Dette er excelark-jus og misbruk av søksmål- og provokasjonsinstituttet, sa de saksøktes advokat Stig Berge da han fikk ordet i Oslo tingrett tirsdag morgen.

Dagen før hadde retten hørt investor Arne Vigelands advokat, Nils Christian Langtvedt, legge frem sin klients syn på hva saken dreier seg om. Vigeland krever 55 millioner kroner av to tidligere aksjonærer og syv tidligere styremedlemmer i det børsnoterte renovasjonsselskapet RenoNorden som gikk konkurs høsten 2017.

Var storaksjonær

Vigeland var storaksjonær i selskapet og satt selv i styret da det endte i skifteretten.

Ved årsskiftet 2016/2017 besluttet RenoNorden å hente inn friske penger. Selskapet sto foran investeringer i nytt materiell, samt at det hadde behov for å styrke driftskapitalen. Emisjonen ble gjennomført i februar. Vigeland mener han aldri ville deltatt i emisjonen eller kjøpt flere aksjer i etterkant, om styret hadde gitt riktig informasjon i prospektet.

Han mener det daværende styret ikke informerte om faren for at selskapet kunne komme i brudd med lånebetingelsene, og at dette er årsaken til at han tapte sin investering fra selskapet som gikk konkurs. Vigeland ble selv nestleder i styret noen måneder etter at han gjennom selskapet SJ Investments kjøpte seg opp i renovasjonsselskapet.

Glemte å kalkulere inn drivstoff

RenoNorden var i flere år et suksessfullt selskap som hadde tatt store jafs av markedet for avfallshåndtering i norske kommuner. I kjølvannet av et konsernsjefbytte i april 2016, opplyste den nye ledelsen styret om at det hadde oppdaget store feil ved prisingen av en rekke anbud.

Retten fikk tirsdag høre hvordan den nye konsernsjefen fikk gjennomført en intern gjennomgåelse av kontraktene. Den viste at seks av dem ville påføre selskapet milliontap og at de var priset altfor lavt sammenlignet med konkurrentenes anbud. I tillegg fikk man revisjonsselskapet PwC til å gjøre en analyse av hvordan anbudene burde vært kalkulert.

Gjennomgåelsene viste blant annet at man i flere av tilfellene ikke hadde kalkulert med at søppelbilene trengte drivstoff.

I etterkant av revisjonen av kontraktene, satte ledelsen og styret i gang et kostnadsspareprogram. Man vedtok også å droppe et utbytte til aksjonærene på 50 millioner kroner. Dette skulle sørge for at driften ville komme seg i pluss og unngå brudd med lånebetingelsene.

Vigeland mener styret i realiteten ikke igangsatte langsiktige tiltak og at det tilbakeholdt informasjon fra markedet om hvor alvorlig selskapets situasjon var. I tillegg bebreider han styret for at det var utstedt en garanti på morselskapet i RenoNorden knyttet til en kontrakt med Drammen kommune.

De saksøktes advokat Stig Berge, avviser Vigelands påstander i sin helhet. Han la til at søksmålet mot de tidligere aksjonærene fremstår som konstruert og uten innhold.

Deler av sakskomplekset har allerede vært oppe til behandling både hos Oslo Børs og senere hos Børsklagenemnda. Børsklagenemnda konkluderte i september 2017 med at selskapet ikke brøt meldeplikten knyttet til mulig brudd på lånebetingelsene.

– Mange investorer har tapt sine investeringer, men den eneste som har reist søksmål er den samme personen som var del av styret som begjærte oppbud, påpekte Berge på rettssakens andre dag.

Det er satt av åtte dager til saken. Både Vigeland og Thorsen vil gi sine partsforklaringer onsdag.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.