– Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett.
DN skrev torsdag at høyesterettsdommer Arnfinn Bårdsen frykter vanlige folk ikke har råd til å prøve en sak for retten. Bårdsen fikk støtte fra advokat Øystein Myre Bremset i BA-HR, som mener det er risikosport å gå rettens vei for vanlige mennesker.
Høyer har gjennomført en egen undersøkelse på området. Den viser at privatpersoner i mindre tvistesaker, risikerer å måtte punge ut mellom 300.000 og 700.000 kroner hvis de taper en sak i lagmannsretten.
– I små saker risikerer en å sitte igjen med store økonomiske tap. Kostnadene kan til og med overstige det tvisten gjaldt. Jeg mener at tvister som dreier seg om verdier under 500.000 kroner ikke har noe i domstolene å gjøre, sier Høyer.
Risikabelt
Høyer undersøkte idømte sakskostnader i Borgarting lagmannsrett i 2015, i saker som gikk i opptil to dager.
– De som er fornuftige, går ikke til søksmål. 200.000-300.000 kroner er masse penger for mange mennesker. Noen saker burde heller aldri vært reist. Den kloke forbruker går i stedet til Forbrukerrådet, Forbrukertvistutvalg eller bransjenemnder. Her får man kvalifisert tvisteløsning tilnærmet uten kostnader, sier Høyer.
Mange privatpersoner får i dag dekket inntil 100.000 kroner i advokathjelp gjennom forsikringer, eksempelvis innboforsikringen.
Høyesterettsdommer Arnfinn Bårdsen mener høye kostnader i rettsvesenet for privatpersoner er et rettssikkerhetsproblem.
– Advokatene får i praksis ta seg meget godt betalt, men folk må passe på at de ikke risikerer kjempetap på en tvist som kunne vært løst utenfor rettssalen, sier Høyer.
Dommerne bør ifølge Bårdsen i mye større grad sette ned foten og begrense kostnadsgaloppen.
– Her er jeg nok mer pessimistisk enn Bårdsen og må dessverre konkludere med å si at dette kommer ikke til å skje. Jeg har vært tingrettsdommer i 20 år, og nå er jeg i lagmannsretten. Min erfaring er at dommerne i det store og hele har gitt opp denne kampen. Dommerne er også presset, de har ikke nok tid til å sette seg inn i sakene for å se hvordan de kunne ha skåret til og redusert kostnadene, sier Høyer.
Hardt ut mot advokater
Hun har én løsning på problemet:
– Det er å holde disse småsakene utenfor rettsvesenet. Det er simpelthen en altfor stor risiko for vanlige mennesker, sier Høyer og legger til:
– I dag er advokatyrket blitt business. Mange av dem som blir advokater nå, gjør det primært for å tjene penger og ikke for å bistå den som trenger hjelp til å løse sin tvist.
Generalsekretær Merete Smith i Advokatforeningen er helt uenig i kritikken fra Høyer.
– Advokater ønsker selvfølgelig å tjene penger på sin virksomhet som alle andre. Og noen advokater tjener godt. Men vår siste lønnsundersøkelse, viser at inntektene i små firmaer i mindre byer er fallende. Mitt inntrykk er også at advokater ønsker å hjelpe sine klienter, enten det er selskaper eller privatpersoner. Undersøkelser viser også at advokater trives godt i jobben sin, og det tror jeg nettopp skyldes at advokater hjelper folk og løser konflikter, sier Smith.
Sorenskriver Geir Engebretsen i Oslo tingrett påpeker at det i dag allerede finnes måter å unngå en skyhøy rettsregning på.
Småkrav under 125.000
– Vi har en ordning som heter «småkrav» med en øvre grense på hva advokatene kan kreve. Den ligger på 20 prosent av tvistegjenstandens verdi. Det er en seriøs behandling i tingretten med høy kvalitet på dommeravgjørelsen, sier Engebretsen.
For å kunne gå inn i en småkravsprosess, kan normalt ikke verdien av krangelen overstige 125.000 kroner.
Engebretsen foreslår at beløpet revurderes snart ti år etter at Tvisteloven ble vedtatt.
– Den beløpsgrensen er ikke justert etter at loven kom i 2008. Prisnivået er betydelig høyere i dag, og denne kostnadsutviklingen i samfunnet er ikke reflektert i loven. En justering i samsvar med reallønnsutvikling og kostnadsutviklingen i samfunnet, tilsier at beløpsgrensen godt kan heves til 200.000, sier Engebretsen.
