–Selskapet bruker sine midler til å finansiere familiens aksjekjøp. Det er straffbart etter mitt syn, og ekstremt grovt. Det går ikke an, og strider med aksjeloven. Her har familien hatt gratis finansiering av aksjekjøp over tid og akkumulert aksjer uten at andre har hatt kjennskap til det. Unnskyld meg, altså, dette gjør man bare ikke, sa Christen Sveaas da han forklarte seg i Oslo tingrett tirsdag ettermiddag.

Sveaas ble nektet å utvide eierskapet sitt i Stangeskovene med to aksjer sommeren 2010. Siden har milliardæren vært involvert i flere rettssaker mot styret i byggevare- og skogselskapet fra Aurskog i Akershus.

En granskning i regi av revisjonsselskapet EY og advokatselskapet Lynx, avdekket at styret i en årrekke praktiserte en formidlingsordning for aksjesalg som Sveaas mener forhindret ham fra å kunne kjøpe seg opp – selv om han etter eget utsagn ville by mest for aksjene.

Nå krever Sveaas å få overført 500–600 aksjer på visse vilkår, eller flere titall millioner kroner i erstatning fra 11 styremedlemmer, tidligere styremedlemmer eller nærstående av disse.

«Rappet penger»

Ifølge granskningsrapporten benyttet styret Stangeskovenes kasse over hundre ganger og tilsammen vel 15 millioner kroner til å kjøpe Stangeskovene-aksjer som deretter ble videresolgt til utvalgte aksjonærer. Pengene ble deretter tilbakebetalt, slik at kassen fungerte som en mellom­finansiering.

– Styret skulle gjort dette åpent, ikke holdt aksjesalget skjult og rappet penger fra selskapets kasse. Det er ikke anledning til å tilegne seg fordeler når man sitter i styret, alle aksjonærer skal likebehandles, sa Sveaas i retten.

Selv om han er den største enkeltaksjonæren i Stanges­kovene med 28 prosent, kontrollerer etterkommerne av grunn­leggeren Niels Anker Stang vel to tredjedeler av selskapet. En av de saksøkte er aksjonær og tidligere styremedlem Niels Selmer ­Schweigaard selskapet, som forklarte seg slik om bruken av ­selskapets kasse til å kjøpe aksjer:

– Vi har erkjent at det ikke var bra, men formålet var å hjelpe aksjonærene som ville selge og som trengte penger kjapt, og det var også en regel om at aksjene som ble kjøpt skulle videreselges innen årets gang, sier Schweigaard til DN.

«Uanstendig»

Christen Sveaas forklarte at aksjeprisen gjennom formidlings­ordningen ble holdt nede av styret i Stangeskovene.

Han nevnte som eksempel at styret ville gi 36.000 kroner per aksje for to aksjer sommeren 2010, mens selskapets revisor allerede i 1987 anslo prisen per aksje til 40.000 kroner.

– Jeg syntes det var uanstendig, og bød 50.000 kroner per aksje, men ble nektet å kjøpe de to aksjene, sa Sveaas.

Investoren har også innkalt meglertopp Jan Petter Collier som sakkyndig vitne for å forklare skikk og bruk i aksjemarkedet.

«Grunnløst»

Dersom Sveaas ikke får overført de 500–600 aksjene partene strides om, krever han en erstatning på 90 millioner kroner.

Advokat Alex Borch i advokatselskapet Hjort, som er prosessfullmektig for de 11 som er saksøkt, sa i forrige uke til DN at klientene hans mener søksmålet er grunnløst.

– Det som fremkom i retten endrer ikke de saksøktes oppfatning av saken, sier Borch.

 

Les også:

Oljebrems gir kriseskvis

Jack Ma liker ikke å være rik

Asia i dag: Skjuler 2100 mrd. dollar i utlandet  (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.