- Økokrim er fornøyd med at vi fikk medhold i at det har skjedd en grov skatteunndragelse i denne saken, sier førstestatsadvokat Marianne Bender i Økokrim.
Dommen i saken, som er den første straffesaken om den særnorske leterefusjonsordningen, kom fredag ettermiddag. På tiltalebenken i Oslo tingrett i vår satt Christian Selmer, tidligere administrerende direktør i Skeie Energy og tidligere finansdirektør Arne Helland i seismikkselskapet TGS.
Også TGS ble tiltalt etter at selskapet ikke vedtok boten de er ilagt av Økokrim.
Selmer er dømt til fem års fengsel, mens Helland er dømt til tre år og ti måneders fengsel. Dommen er ikke rettskraftig.
Anker
Selmers advokat Morten Tidemann er kontant i sitt svar etter dommen.
- Vi anker selvfølgelig dommen. Det er det ingen tvil om. Mindretallet gir oss klart medhold i de faktiske og rettslige forhold. Flertallet tar feil når det gjelder tilknytningskriteriet i skatteretten, sier Tidemann.
Han mener utfallet ikke vil influere på den pågående sivile erstatningssaken mellom Selmer og Skeie-systemet i lagmannsretten.
Christian Selmer har ikke besvart DNs henvendelser.
Hellands advokat, Bjørn Stordrange fra Sands, sier han har tilrådet sin klient å anke.
- Vi har merket oss at dommen er avsagt under dissens. Vi ser at flertallet ikke har vurdert vesentlige anførsler gjort gjeldende fra denne siden, eller vurdert de overfladisk. Vi har allerede tilrådet vår klient å anke, sier Stordrange.
Seismikkselskapet TGS var også tiltalt i saken, og er dømt til å betale et forelegg på 90 millioner kroner.
I en pressemelding skriver selskapet at det ser at det er dissens på dommen, og at det er grunnleggende uenig i majoritetens konklusjon.
- Jeg viser til meldingen, der det står at TGS er grunnleggende uenig med flertallet og at dommen vil bli anket, sier advokat Christian B. Hjort, som representerer TGS i saken.
Skeie Energy, som nå heter E&P Holding AS, har vedtatt et forelegg på 85 millioner kroner, som selskapet ble ilagt for grov skattesvik på 291 millioner kroner etter misbruk av den statlige leterefusjonsordningen, skriver Økokrim.
Lang forhistorie
I 2009 inngikk Skeie Energy en avtale med TGS om kjøp av seismikk for 300 millioner kroner. I tillegg ble det inngått en intensjonsavtale om kjøp av seismikk for ytterligere 600 millioner kroner. I 2009 alene kjøpte Skeie Energy seismikk for 400 millioner kroner av TGS.
Leterefusjonsordningen sikrer at oljeselskaper som går med underskudd får utbetalt 78 prosent av kostnader de bruker til leting etter olje.
Påtalemyndigheten og skattemyndighetene mente at kjøpesummen som selskapet påberopte som leteutgifter, var fiktiv og et resultat av et avtalt spill mellom oljeselskapet og seismikkselskapet TGS.
– De ville kjøpe penger, ikke seismikk, sa førstestatsadvokat Marianne Bender om avtalen oljeselskapet inngikk med TGS, som utløste 291 millioner kroner i utbetalinger gjennom leterefusjonsordningen.
Seismikken ble delvis betalt kontant av Skeie Energy, delvis ytet som selgerkreditt fra TGS. Selgerkreditten ble sikret ved en konvertibel låneavtale, som ga TGS en rett til å konvertere gjelden til aksjer ved forfall.
Kjøpet av seismikk ga Skeie Energy en utbetaling fra skattemyndighetene på over 290 millioner kroner. Spørsmålet i denne saken var om kjøpet av seismikk ga kostnader for oljeselskapet Skeie Energy som kvalifiserte som slike letekostnader. Skeie Energy har nå skiftet navn til E & P Holding, men er fortsatt eid av Kristiansands-gründeren Bjarne Skeie.
Krangler seg imellom
Den eneste av partene som ikke har stått på tiltalebenken i saken, er nettopp Skeie Energy, nåværende E & P Holding. Selskapet valgte før rettssaken å akseptere Økokrims bot på 85 millioner kroner. I dette selskapet er likevel kassen tom og vel så det. Ved årsslutt var den negative egenkapitalen på 953 millioner kroner.
Med bakgrunn i skattekravet og andre uoverensstemmelser har oljeselskapet og dets tidligere toppsjef Christian Selmer for lengst begynt å krangle seg i mellom. Selmer vant første runde i Jæren tingrett i fjor, men Skeie og Co. nekter å gi seg. For tiden går ankesaken for Gulating lagmannsrett.
Staten forsøkte for øvrig også i fjor et søksmål for å få slått fast at morselskapsgarantien gitt fra Skeies investeringsselskap til oljeselskapet også måtte omfatte ansvar for å betale skattekravet, men Skeie vant denne tvisten i Oslo tingrett. Også denne dommen er anket.
Også DNB, som sto bak letelånet, har forsøkt å unngå ethvert erstatningsansvar, og har varslet et søksmål på rundt 300 millioner kroner mot Bjarne Skeie. Staten har også kommet med et slikt prosessvarsel mot Bjarne Skeie personlig, men disse sakene skal være stilt i bero i påvente av en avgjørelse rundt morselskapsgarantien. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.