Dag Tore Sekkelsten var tidligere salgssjef i Kongsberg Defence & Aerospace, et datterselskap til børsnoterte Kongsberg Gruppen. I årene 2000 til 2006 inngikk han kontrakter til en verdi om rundt 1,5 milliarder kroner i Romania. Men nå er han dømt til fengsel i fire år og åtte måneder for grov utroskap, grov selvvask og grovt skattesvik. Det kommer frem i en fersk dom fra Borgarting lagmannsrett.
Fengselsstraffen er to måneder lenger enn dommen fra tingretten. I tillegg inndras 14,7 millioner kroner.
Tenkte ikke på korrupsjonsrisiko i Romania
– Jeg har ennå ikke fått hatt et møte med Sekkelsten om dommen. Jeg har meddelt resultatet. Han synes dommen er skuffende, sier Sekkelstens advokat Christian B. Hjort.
Hjort har ikke tatt stilling til en eventuell anke.
– Først og fremst er Sekkelsten domfelt for de postene som sto i tiltalen. Vi synes dommen er grundig, sier konstituert førstestatsadvokat Esben Kyhring i Økokrim.
Korrupsjon
Da etterforskningen ble innledet av Økokrim i 2014 ble Kongsberg Gruppen, datterselskapet Kongsberg Defence Communications og Dag Tore Sekkelsten siktet for korrupsjon. Under etterforskningen ble også en rekke rumenere siktet for korrupsjon. Siktelsene mot Kongsberg Gruppen og datterselskapet ble henlagt i fjor på grunn av bevisets stilling.
Men for å dømme noen for korrupsjon må påtalemyndigheten kunne bevise at pengene havnet hos noen med beslutningsmyndighet over de store kontraktene til Kongsberg i Romania. Det samme kravet gjelder ikke for utroskap. Økokrim har i denne saken ikke klart å finne ut hvor pengene til slutt endte.
– I korrupsjonssiktelsene mot Kongsberg og Sekkelsten ble det lagt til grunn at Sekkelsten hadde handlet på vegne av selskapet ved inngåelsen av agentavtalene. Disse siktelsene ble henlagt fordi det ikke forelå bevis for betalinger til beslutningstagere. I stedet snudde Økokrim seg rundt og anklaget Sekkelsten for utroskap mot Kongsberg for å ha inngått de samme agentavtalene. Spørsmålet er derfor hvordan man i det ene tilfelle kunne mene at Sekkelsten handlet på vegne av selskapet, mens man i det andre tilfelle mente at han handlet illojalt mot selskapet for de samme avtalene. Som tingretten la til grunn kan man ikke straffes for utroskap mot en arbeidsgiver som ser gjennom fingrene med mulig korrupsjonsrisiko, sier Christian B. Hjort.
- Straffelovens bestemmelser om økonomisk utroskap retter seg imidlertid mot den som handler i strid med selskapets interesser. Tiltalen bygger på at selskapet ikke har fått den motytelsen som de underliggende avtalene gir uttrykk for. Det å betale ut penger uten at selskapet får en tilsvarende motytelse, er i strid med selskapets interesser, sier førstestatsadvokat Esben Kyhring i Økokrim.
Han mener Sekkelsten kan straffes for utroskap selv om det er betalt bestikkelser.
- Vi mener utroskapsbestemmelsen er anvendelig, også i en situasjon der det eventuelt ikke kan utelukkes at betalingene har gått til bestikkelser. Det er ikke i selskapets interesse at det eventuelt oppnår avtaler gjennom bruk av bestikkelser, fordi det ville innebære å involvere selskapet i alvorlige straffbare forhold. Lagmannsretten har i det alt vesentlige sluttet seg til påtalemyndighetens syn på dette punktet, sier Kyhring.
I uvitenhet
Sentralt i saken har vært Kongsberg Gruppens bruk av agenter i Romania. Det var Sekkelsten som hadde kontakt med agentene. De er betalt over 200 millioner kroner til agentene som var tidligere høytstående rumenske personer i institusjoner tilknyttet rumensk etterretning.
I dommen fra Borgarting lagmannsrett heter det at ingen av Sekkelstens overordnede etterspurte «nærmere informasjon om hvem de var, deres kvalifikasjoner og hva de gjorde».
– Flere av vitnene har forklart at de nok antok at det generelt kan ha blitt betalt bestikkelser ved bruk av agenter, men ingen synes å ha stilt spørsmål ved hvor de til dels betydelige beløpene havnet, heter det i dommen.
Jakt over hele verden
Deler av beløpet på over 200 millioner kroner som er overført til Kongsberg Gruppens agenter, skal i neste omgang ha blitt overført til Sekkelsten, ifølge dommen.
– I avhør har Sekkelsten erkjent å ha en konto i utlandet, som han har forklart at han ikke husker hvor er. Det er etter lagmannsrettens syn ikke troverdig. Sekkelsten har heller ikke ønsket å forklare seg om konto(er) i utlandet, heter det i dommen.
Økokrims etterforskning har konsentrert seg om selskaper opprettet på steder som Isle of Man, Deleware og Saint Vincent og Grenadinene. Penger har gått inn og ut av kontoer på Isle of Man, i Sveits, Ungarn, Romania og Østerrike.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
