Det kom helt uventet på offentligheten onsdag at Norges største bank, DNB, er involvert i en alvorlig hvitvaskingssak rundt det islandske fiskeselskapet Samherji. Banken – som var ledet av Rune Bjerke frem til september i år – skal ifølge den islandske avisen Stundin ha stengt flere kontoer i mai i fjor.

Nå er det Bjerkes etterfølger Kjerstin Braathen og DNBs styreleder Olaug Svarva som må rydde opp.

DNB-sjef Kjerstin Braathen (fra venstre) og styreleder Olaug Svarva får jobben med å rydde opp i hvitvaskingssaken. Rune Bjerke var sjef i perioden transaksjonene ble gjennomført. Her fra seansen i sommer da Braathen ble presentert som ny sjef.
DNB-sjef Kjerstin Braathen (fra venstre) og styreleder Olaug Svarva får jobben med å rydde opp i hvitvaskingssaken. Rune Bjerke var sjef i perioden transaksjonene ble gjennomført. Her fra seansen i sommer da Braathen ble presentert som ny sjef.

Jusprofessor Jon Petter Rui ved Norges arktiske universitet i Tromsø ledet utvalget som utarbeidet ny hvitvaskingslov, og den loven ble innført i fjor høst.

Rui snakker generelt om en sak om mulig hvitvasking og korrupsjon av et betydelig tresifret millionbeløp:

– Det er uten sidestykke den største saken som har rammet en bank i Norge, sier han.

Gammel lov gjelder

Saken på Island er knyttet til rundt 70 million dollar, eller 640 millioner kroner, sluset gjennom DNB, via et skallselskap i skatteparadiset Marshalløyene til Namibia. Det er ukjent hvor mye av pengene som har gått gjennom DNB som kan knyttes til mulig hvitvasking og potensielle bestikkelser.

Rui sier saken vil bli knyttet til gammel hvitvaskingslov, som gjaldt fra 2009 til 2018.

– Men terskelen for å rapportere hvitvasking var den samme som i dag. ​Etter den gamle hvitvaskingsloven har påtalemyndigheten kompetanse til å etterforske og reise tiltale for overtredelser av hvitvaskingsloven, sier Rui.

DNBs informasjonsdirektør Even Westerveld skriver i en epost:

– Det er Økokrim som etterforsker slike saker, og de må konkludere på om dette dreier seg om hvitvasking. Vi har arbeidet mot økonomisk kriminalitet svært høyt på agendaen i DNB. Nå jobber vi med å undersøke påstandene som har kommet frem. Bankenes rolle er å overvåke transaksjoner, iverksette tiltak om nødvendig og rapportere mistenkelige transaksjoner til politiet.

Kan omfatte to lover

Rui sier det er to mulige reaksjoner for brudd på hvitvaskingsloven.

– I en sak av denne størrelse er det naturlig at Økokrim gjør en grundig vurdering. Om Økokrim finner at hvitvaskingsloven er overtrådt, kan det ta​s ut tiltale mot banken eller ilegge​s et forelegg, sier Rui.

I tillegg kan påtalemyndigheten undersøke om banken har bidratt på andre måter i perioden fra 2011 til 2018. Slike vurderinger knyttes til straffelovens bestemmelser om korrupsjon og hvitvasking.

Rui sier generelt:

– I et slikt tilfelle må det undersøkes om banken har medvirket ​i strafferettslig forstand til korrupsjon eller hvitvasking. Hvis det har skjedd, er det langt mer alvorlig enn en overtredelse av hvitvaskingsloven.

Finanstilsynet sier forholdene i DNB skal rapporteres til Økokrim alene.

Likevel har Tilsynet åpnet en sak, men vil ikke si når det skjedde.

– Finanstilsynet er kjent med den aktuelle saken. Saken vil bli fulgt opp overfor DNB. Utover dette har ikke Finanstilsynet kommentarer til saken, sier seksjonssjef Anders Schiøtz Worren i seksjon for antihvitvasking og betalingsforetak.

Økokrim svarer kort:

– Økokrim er kjent med saken, men når og hvordan vi ble oppmerksom på den, kan jeg ikke si noe om, skriver jurist Trude Stanghelle i en epost.

«Har et krav på å få vite»

På spørsmål til Rui om det er nok til å unngå straffansvar, sier han:

– Det at en rapporteringspliktig sender en rapport om mistenkelig transaksjon vil som et utgangspunkt virke straffriende. Det må imidlertid gjelde visse grenser for at Økokrim kan anse en rapportering som straffriende, sier han, og legger til:

– Det vil overraske meg hvis Økokrim ikke har etterforsket eller etterforsker når det er tale om mistanke om hvitvasking i den størrelsesorden og over det tidsrom som her fremkommer. Avhengig av på hvilket stadium Økokrim er på i etterforskningen, har allmennheten et krav på å få vite hva Økokrim har foretatt seg i en slik sak; hva som er gjort og hva som eventuelt ikke er gjort.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.