Etter et halvt år på oppdrag i Nord-Irak skulle 48 soldater fra Telemark Bataljon reise hjem til Norge i januar i fjor. På grunn av minusgrader og kraftig snøvær ble de stående fast i Istanbul i tre dager. Soldatenes bagasje uteble og kom først frem på Gardermoen gjennomvåt og muggen.
I mellomtiden hadde soldatene kjøpt inn både klær og toalettartikler for oppholdet i den tyrkiske storbyen. Dette ble starten på en langvarig strid mellom Forsvaret og soldatenes fagforening Befalets Fellesorganisasjon (BFO).
Forsvaret nektet nemlig å utbetale en eneste krone, til tross for store protester fra fellesorganisasjonen. Etter flere runder innad i Forsvaret har saken blitt klaget videre til Forsvarsdepartementet for å få en endelig avgjørelse i saken.
Lærte opp peshmergaen
– Vi opplever i flere tilfeller at Forsvaret forsøker å unndra seg dette ansvaret ved å legge risiko og kostnad over på personellet, skriver fellesorganisasjonen i klagen til Forsvarsdepartementet.
Hovedtillitsvalgt Tor Gunnar Framnes mener Forsvarets behandling av saken er sterkt kritikkverdig.
– Sett i mine øyne burde ikke dette vært en sak i det hele tatt. Slik saken står burde Forsvaret åpenbart erstattet soldatenes utgifter, sier han.
Soldatene hadde hatt tilholdssted i Erbil i Irak for å lære opp den kurdiske peshmergaen i kampen mot IS. I klagen argumenterer BFO for at det er spesielt viktig å ta vare på personell som tjenestegjør i internasjonale operasjoner.
– Som arbeidsgiver har man ansvar for å være ryddig overfor sine arbeidstagere uansett. Denne saken handler først og fremst om dette, men det kan nok også argumenteres for at det er ekstra viktig å ta vare på dem som setter eget liv og helse i fare for den norske stat, sier Framnes.
Prinsippsak
Kravene om erstatning fra soldatene lå på 1000–10.000 kroner. Framnes mener Forsvaret kan skylde på seg selv for at sprikene er store.
– Hvis Forsvaret, i en tidlig fase, hadde vært tydelig på hva de mente det var rimelig å erstatte, så kunne de i større grad styrt innkjøpene i en felles retning. Da hadde nok også saken vært ferdig der og da. Nå har situasjonen blitt overlatt til individer med forskjellige ønsker og behov, blant annet i hvordan man kler seg til en avslutningsmiddag, og soldatene har da gjort ulike valg i sine innkjøp.
BFO mener saken er prinsipielt viktig på grunn av Forsvarets rolle som selvassurandør – altså deres oppgave å bære risikoen for tap eller skader på internasjonale operasjoner.
– For oss er dette en prinsippsak. Forsvaret har selv valgt å være selvassurandør. Da må de ta ansvar for alt som skjer på reisen. Soldater som reiser på oppdrag kan ikke forventes å tegne egen forsikring, sier Framnes.
Trosset jurist
Saken er blitt behandlet i flere instanser i Forsvaret. Etter avslag hos Forsvarets operative hovedkvarter ble den sendt videre til ankeinstansen Forsvarsstaben. Til tross for at en jurist nettopp hadde rådet dem til å gi full erstatning, opprettholdt Forsvarsstaben avslaget.
Hovedtillitsvalgt Framnes mener det er oppsiktsvekkende.
– Den juridiske vurderingen, gitt av Forsvaret selv i forbindelse med anken, underbygger det BFO har fremholdt siden saken ble presentert for oss. At Forsvarsstaben i sitt svar fremstår som å forsøke å skjule konklusjonen i denne juridiske betraktningen gjør saken enda verre i mine øyne.
«Ville medført gevinst»
Alle soldatene fikk 150 euro fra flyselskapet. Over halvparten hadde også egen reiseforsikring som dekket utgiftene. Hverken Forsvarets operative hovedkvarter eller Forsvarsstaben ønsker å kommentere saken siden saken er til behandling hos Forsvarsdepartementet.
De henviser i stedet til begrunnelsene de har gitt i avslagene. Der argumenterer de for at innkjøp av klær og toalettartikler ikke utgjør et økonomisk tap fordi de fikk igjen bagasjen på Gardermoen.
I tillegg mener de at en eventuell erstatning ville medføre en økonomisk gevinst – i stedet for å veie opp for skaden som hadde skjedd – på grunn av flyselskapets kompensasjon.(Vilkår)