Burde Telenor sendt en børsmelding i høst da styreleder Gunn Wærsted ba konsernsjef Sigve Brekke om å gå? Det måtte selskapet gjort hvis man skal legge Økokrims forståelse av innsideinformasjon til grunn, mener advokatene til tidligere Funcom-topp, Thorleif Ahlsand.

Bjørn Stordrange forsvarer Thorleif Ahlsand i saken om innsidehandel mot fire tidligere Funcom-topper. 

Advokaten mener Telenor-eksempelet illustrerer at man ikke melder fra om usikre forhold – som en mulig avgang. 

Telenorsjef Sigve Brekke og styreleder Gunn Wærsted på pressekonferanse hos Telenor.
Telenorsjef Sigve Brekke og styreleder Gunn Wærsted på pressekonferanse hos Telenor. (Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

Ahlsand er blant annet siktet for å ha handlet aksjer mens han visste at administrerende direktør Trond Arne Aas hadde kontaktet styret for å diskutere en endret rolle. Aas trakk seg så, midt under lanseringen av storspillet The Secret World, i juli 2012, noe som sendte aksjen opp. 

«Nice to know»

Storspillet floppet, og fire tidligere topper i Funcom er tiltalt for innsidehandel i forbindelse med aksjesalg i tiden rundt denne lanseringen.

Ahlsands advokater brukte hoveddelen av sin prosedyre på å gå løs på Økokrims forståelse av innsideinformasjon på bred front.

– De stiller spørsmål i retten om noe ville vært av interesse å vite – og meglere og analytikere svarer selvsagt ja, for dem er alt «nice to know». Men dette er langt fra innsideinformasjon. Terskelen ligger mye høyere, sier Stordrange.

Han mener det alltid vil være slik at primærinnsidere i selskaper vet mer om selskapet enn markedet, men at det ikke betyr at det foreligger innsideinformasjon.

– I et børsnotert selskap vil det alltid være prosesser på gang, hvis alt skal regnes som innsideinformasjon vil innsiderne i praksis aldri kunne handle, sier Caterina Håland Gaeta, som også representerer Ahlsand.

Tre krav

Ahlsand er også tiltalt å ha handlet aksjer mens han hadde informasjon om tall for forhåndssalg av storspillet The Secret World og at Northzone, der han er partner, hadde planer om å selge seg ned.

Forsvarerne sier loven har flere krav for at noe skal regnes som innsideinformasjon, som alle må være oppfylt. Informasjonen skal ikke være offentlig kjent eller tilgjengelig, det skal være sannsynlighetsovervekt for at den vil kunne påvirke kursen nok til å gi gevinst, og informasjonen må være presis – som blant annet innebærer at det må være mest sannsynlig at noe faktisk vil inntreffe.

«Skal offentliggjøres»

– Hvor går grensen for at selskapet må sende ut børsmelding? Når alle vilkårene i loven er oppfylt. Ellers må man sende ut børsmelding om ting som er usannsynlige at faktisk vil skje og kanskje rette dem igjen tre dager senere. Det skaper ikke tillit i markedet, men kaos, sier Gaeta.

Økokrim sier de ikke kan kommentere forsvarernes eksempler om hva som utløser meldeplikt direkte. De opplyser overfor DN at innsideinformasjon skal offentliggjøres umiddelbart, men kan utsettes under visse vilkår for å i ivareta interesser, men da må man sende en underhåndsmelding til Børsen, og man kan man ikke handle aksjer før innsideinformasjonen er utlignet i markedet. 

Telenor sier det ikke har noen kommentar til saken utover å presisere at selskapet til enhver tid forholder seg til gjeldende børs- og verdipapirhandelsregulering.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.