Oslo tingrett avsluttet fredag ettermiddag sin behandling av straffesaken mot en tidligere regnskapssjef i Gartnerhallen og bonden Ola Smørbøl. Regnskapssjefen har tilstått å ha underslått 49 millioner kroner fra Gartnerhallen.
Bonden har mottatt det meste av disse pengene, drøyt 45 millioner kroner, og Økokrim mener at underslaget skjedde etter press og overtalelser fra bonden. Smørbøl har avvist at han utsatte regnskapssjefen for utilbørlig press og mener at millionutbetalingene fra Gartnerhallen var lån til gårdsdriften.
I sin sluttprosedyre la førstestatsadvokat Geir Kavlie i Økokrim blant annet vekt på at bonden aldri kontaktet andre i Gartnerhallen enn den tiltalte regnskapssjefen, og at han har forsøkt å skjule at han skyldte penger til Gartnerhallen overfor sin regnskapsfører og banker han søkte om lån fra.
Ber om nær maks straff
Kavlie ba i sin prosedyre om at de tiltalte bør dømmes til fengsel i mellom fire og seks år. For bonden bør dommen ifølge Økokrim være på mellom fem og et halvt og seks år.
– Strafferammen for grovt økonomisk utroskap er på seks år, og vi mener at alvorligheten og beløpets størrelse i denne saken taler til fordel for at straffen blir på mellom fem og seks år, sier Kavlie.
Økokrim har også fremmet en subsidiær tiltale om heleri mot bonden.
– Dersom retten kommer til at det ikke er bevist at Smørbøl medvirket til underslaget, mener vi at han i hvert fall skal dømmes for heleri, sier Kavlie i sin sluttprosedyre.
For regnskapssjefen åpner Økokrim for at han kan motta en strafferabatt for å ha tilstått underslaget og samarbeidet med etterforskerne. Kavlie trakk frem flere formildende og skjerpende forhold og kom i sin prosedyre frem til at 20 prosent strafferabatt ville være riktig.
Aktor la derfor ned påstand om fire års fengsel for regnskapssjefen.
«Har tatt full kontroll»
Den tidligere regnskapssjefens advokat, Berit Reiss-Andersen, sier at hun langt på vei er enig i påtalemyndighetens vurdering av saken, men mener at straffepåstanden er for streng.
– Dette er et eksempel på at to personer med svært ulike og svært usedvanlige karaktertrekk har kommet sammen og gjennom samhandling gjennomført et svært alvorlige lovbrudd, sier Reiss-Andersen.
Hun mener at regnskapssjefen har hatt svært svake psykologiske trekk og at han ikke har klart å stå imot press. Samtidig mener hun at bonden har svært sterke personlighetstrekk, men ikke evner til empati og selvkritikk.
– Smørbøl har sett at her er det en person som har slike psykologiske trekk at han kan ta full kontroll, sier Reiss-Andersen.
Under rettssaken har det kommet frem at bonden ba om penger fra regnskapssjefen et stort antall ganger, ofte flere ganger om dagen, i flere år.
– Dråpen graver ikke ut hulen gjennom sin kraft, men gjennom sin utholdenhet, drypp for drypp, sa Reiss-Andersen. Hun mener dette er en strategi som bonden har benyttet mot regnskapssjefen.
Reiss-Andersen ba i sin påstand om at regnskapssjefen dømmes på mildest mulig måte og anslo tre års fengsel som et riktig nivå.
Underspilte egen rolle
Aktor Geir Kavlie påpeker på sin side at regnskapssjefen i de første avhørene kraftig underspilte hvor mye av pengene han hadde overført til seg selv. Han hevdet først at dette dreide seg om et mindre beløp, men ifølge Økokrim dreier det seg om 3,3 millioner kroner, noe regnskapssjefen senere har erkjent.
Aktor legger også vekt på at det var et varsel fra Gartnerhallens revisor i KPMG som faktisk startet opprullingen av saken, ikke regnskapssjefens tilståelse.
Det kan ifølge Kavlie være en formildende omstendighet at regnskapssjefen ble utsatt for press, men aktor påpeker at det kun var snakk om et stort antall henvendelser og mas fra bonden, og ingen reelle trusler.
– Det er i hovedsak frykten for at hans eget lovbrudd skal bli avslørt som gjør at han har fortsatt å utbetale pengene, sier Kavlie.
Regnskapssjefen har forklart at han håpet at han gjennom nye utbetalinger kunne hjelpe bonden «over kneika» slik at han fikk mulighet til å betale tilbake de store lånene.
Ber om frifinnelse
Bondens advokat, Rasmus Dannevig Woxholt, mener at det er regnskapsføreren som er hovedmannen i underslaget, og at bonden ikke kan dømmes for underslag.
– Jeg tviler ikke på at regnskapssjefen er blitt utsatt for press, men spørsmålet er hvor dette presset har kommet fra, sier Woxholt i sin prosedyre
Han peker på at Smørbøl ikke har kommet med trusler mot regnskapssjefen og mener derfor at presset hovedsakelig kommer fra regnskapssjefen selv gjennom hans frykt for å bli oppdaget.
Woxholt peker på at regnskapssjefen gjemte utbetalingene til seg selv på bondens reskontro i Gartnerhallen, og spør om utbetalingene til Smørbøl bare ble gjort for å skjule sitt eget underslag. Regnskapssjefen har forklart at mesteparten av de 3,3 millioner kronene han underslo til seg selv gikk til hestespill og annen gambling.
Woxholt ber om at Smørbøl frifinnes for medvirkning til underslag og for heleri, og at han dømmes på mildest mulig måte for forsikringsbedrageriet han har innrømmet.
– Jeg forsto aldri at pengene jeg fikk fra Gartnerhallen var underslåtte penger, sa Smørbøl i sin sluttkommentar.
«Kynisk og blokket for empati»
Aktor Geir Kavlie mener at det ikke finnes noen formildende omstendigheter i saken mot bonden.
– Smørbøl har raskt erfart at regnskapssjefen var en person som gir etter for press. Dette psykiske overtaket er blitt utnyttet på en svært kynisk måte, sier Kavlie.
Han legger vekt på at regnskapssjefen i dokumenterte samtaler med bonden flere ganger omtaler maset fra bonden som «utpressing» og «tortur».
– Da hjelper det lite at Smørbøl selv mener at det ikke er utpressing. sier Kavlie.
Han viser til at Smørbøl har vært klar over at regnskapssjefen har tatt presset svært tungt, og at han er blitt syk.
– Like fullt fortsetter presset. Det fremstår som at man er totalt blokket for empati og at egoismen har vært i høysetet, sier Kavlie.
Det ventes at dom i saken vil bli avsagt 6. april. (Vilkår)
