Tirsdag morgen startet rettssaken mellom de tidligere forretningspartnerne Gunnar Greve og Gilbert Lunde i Oslo tingrett. De to er begge aksjonærer i selskapet Mer Group as, som blant annet har vært med å bygge opp den musikalske verdensstjernen Alan Walker.

Uenigheten går på hvorvidt Lunde, ved sitt selskap G. Lunde Holding as, er pliktig å selge sine Mer Group-aksjer til Greve, og hvor mye Greve i så fall skal betale for disse. Sentralt i konflikten står tolkningen av aksjonæravtalen, samt beregning av selskapets egenkapital på tidspunktet da Lunde ble avskjediget fra selskapet.

Mer Group består av et management, et plateselskap, et studio og et musikkforlag. Selskapet var i 2016 på randen av konkurs, men signeringen av Alan Walker bidro til en voldsom snuoperasjon, og i 2018 hadde selskapene en omsetning på 75,1 millioner kroner, og et årsresultat på 5,3 millioner kroner. Samme år mottok Greve rundt fem millioner kroner i utbytte, mens Lundes selskap mottok snaut en million i utbytte.

Greve krever å få kjøpe Lundes eierandel på 23,3 prosent for snaut 400.000 kroner, altså langt mindre enn aksjenes markedsverdi, mens Lunde mener disse ifølge aksjonæravtalen ikke kan selges for mindre enn 2,2 millioner. Greve har en eierandel på 63,3 prosent i Mer Group.

Advokat Even Næstvold (til venstre) med Gilbert Lunde som blir saksøkt. Lunde bestrider Gunnar Greves rett til å kjøpe Lundes aksjer i Mer Group as
Advokat Even Næstvold (til venstre) med Gilbert Lunde som blir saksøkt. Lunde bestrider Gunnar Greves rett til å kjøpe Lundes aksjer i Mer Group as (Foto: Mikaela Berg)

Ble avskjediget

I mars 2019 ble Gilbert Lunde avskjediget fra Mer Group, som følger av det Greve mener er grov mislighold. 26. februar møtes de to partene nok en gang i Oslo tingrett. Lunde har nemlig gått til sak mot Greve for å få erstatning for det han mener er en urettmessig avskjedigelse.

I rettssaken hevdes det fra Greves side at avskjedigelsen kom som følger av det de mener var grov mislighold blant annet i forbindelse med livevirksomheten til selskapet, som Lunde hadde ansvar for. I forbindelse med en konsertturné Alan Walker gjennomførte i USA 2018, viste det seg at flere av medlemmene i mannskapet til Walker ikke hadde riktig visum, som førte til at de ble arrestert og sendt hjem til Norge, etter å ha blitt fengslet i USA i tre dager.

Lundes side anfører imidlertid at det er en ansatt under Lunde som begikk feilen, og at dette ikke er grunnlag for avskjedigelse. Lundes advokat Even Næstvold hevder også at situasjonen var over på ett døgn, og ikke tre.

Varslet erstatningskrav

Visumsituasjonen medførte ifølge Greve betydelige kostnader for selskapet, noe Lunde selv skal ha medgitt. Greve forklarer at Lunde i kjølvannet av dette tilbød å bruke sitt fremtidige utbytte fra selskapet på å legge ut for tapet, som Greve i retten anslår at utgjorde rundt to millioner kroner, frem til man tjente det inn igjen.

Ifølge Greve skar det seg imidlertid da Greve foreslo at Lunde måtte dekke én million av tapet, mens selskapet dekket resten.

– Da sluttet han å ville diskutere det på kontoret, og ville ta alt over telefon eller epost, sier Greve.

Lunde opplevde det som et premiss for å fortsette i selskapet at han selv skulle ta på seg ansvaret for å dekke deler av kostnadene.

– Det var den dagen jeg skjønte at jeg trengte juridisk hjelp, forklarer han i sin partsbeskrivelse.

Uenige om formulering

I aksjonæravtalen mellom de to kommer det frem at Gunnar Greve har rett til å kjøpe Lundes aksjer dersom Lunde «fratrer sin stilling» og «avslutter sitt arbeidsforhold for selskapene i gruppen». Det er disse formuleringene de to partene er uenige om.

Lunde peker på at han ble avskjediget, og dermed ikke frivillig fratrådte sin stilling. Han mener derfor at Greves kjøpsrett ikke har trådt i kraft. Advokat Næstvold legger vekt på formuleringene «fratrer sin stilling» og «avslutter sitt arbeidsforhold for selskapene i gruppen».

– Det er denne ordlyden vi mener i utgangspunktet er klar, sier han.

Greve mener imidlertid at denne tolkningen er ulogisk, og at kjøpsretten ble utløst da arbeidsforholdet opphørte, uansett hva omstendighetene var.

– Jeg har erfart at man alltid må sørge for å ha skriftlige kontrakter, men vi har alltid praktisert praksisen naked in, naked out (At aksjene er med deg helt til du fratrer din stilling).

Lunde medgir at praksisen alltid har eksistert, men at de har ulike forståelser av betydningen.

– Gunnar har alltid snakket om «naken inn, naken ut», men det har aldri blitt kommunisert at dette gir ham rett til å skubbe meg ut når det passer seg, og så ta aksjene mine.

Lundes side påpeker også at det var Greve som skaffet aksjonæravtalen, som også ble utarbeidet av Greves far, og at Greve derfor må tåle å få tolket denne mot seg.

Uenige om kjøpesum

Lunde har anført en subsidiær påstand, dersom retten skulle komme til at Greve har krav på å kjøpe aksjene til Lunde. Påstanden går på at kravet til kjøpssum er for lav. Dette kommer av at aksjonæravtalen slår fast at kjøpssum skal være en «forholdsmessig andel av selskapenes egenkapital ved siste årsregnskap». Egenkapitalen ved utgangen av 2017 var på 9,7 millioner kroner, og Lunde mener han har krav på 23,3 prosent av denne summen.

Greve hevder derimot at det på grunn av en regnskapsteknisk feil ikke ble gjort fradrag for vedtatt utbytte på åtte millioner kroner, og at egenkapitalen egentlig var på 1,7 millioner. Denne beregningen tilsier at kjøpssummen ender på snaue 400.000. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.