– Her har vi en jobb å gjøre når det kommer til å møte studentene våre, og disse tallene er noe vi må ta tak i og ta alvorlig, sier Ragnhild Hennum, dekan ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO).

Tirsdag kom Juristforbundet med resultatet fra en undersøkelse av diskriminering blant sine medlemmer. Den viser at 23 prosent av arbeidstagere og 24 prosent av studentene har opplevd diskriminering.

Mer oppsiktsvekkende var mulig ett punkt:

Studenter opplever i høyere grad enn jurister i arbeidslivet å bli diskriminert på grunnlag av etnisitet. Og det fra medstudenter.

– Det er vanskelig for universitetet å regulere det som skjer i studiemiljøet mellom studenter, men vi jobber tett med studentorganisasjonene. Diskriminering og rasisme skal ikke forekomme, det er alle enige om. Vi må jobbe med å bedre studiemiljøet, sier Hennum.

– Er det en ukultur på jusstudiet?

– Jeg har ikke grunnlag for å si at det er en ukultur, men vi har helt åpenbart en jobb å gjøre. Vi må jobbe for å bli et attraktiv studiested for flere og gjenspeile samfunnet.

Innvandrere og barn av minst én innvandrer utgjør 8,6 prosent av studentmassen på rettsvitenskap, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Hennum forteller at de ikke har vært gode nok på bred rekruttering, noe som også gjenspeiler seg i de vitenskapelig ansatte på universitetet.

Hun gikk selv til valg som dekan på å gjøre fakultetet mer mangfoldig.

Har si ifra-system

Undersøkelsen viser at kun ti prosent av studentene som opplever å bli diskriminert melder ifra om dette, grunnet manglende tillit til at saken blir fulgt opp på en god måte, og at de ikke kjenner til rutinene for varsling.

Hennum trekker frem Si-fra systemet ved UiO, der studenter kan si ifra om både positive og negative ting knyttet til studiemiljøet, og at de har hatt kampanjer for å synliggjøre varslingssystemet.

– Men studentene oppgir at de mangler tillit til systemet for å varsle?

– Jeg mener vi har gode rutiner for å behandle varsler, men det er ikke nok å si det hvis folk ikke har tillit. Vi ønsker å oppfordre studenter sterkt om å melde fra.

Liten forskjell

Det er liten forskjell på hvor utsatt man er for diskriminering om man jobber i det private eller det offentlige, ifølge undersøkelsen. Det overrasker Adele Matheson Mestad, direktør for Norges institusjon for menneskerettigheter.

Adele Matheson Mestad, direktør for Norges institusjon for menneskerettigheter, påpeker at det forventes mye av jusstudentene, noe som gjør saken alvorlig.
Adele Matheson Mestad, direktør for Norges institusjon for menneskerettigheter, påpeker at det forventes mye av jusstudentene, noe som gjør saken alvorlig. (Foto: Mikaela Berg)

– Tidligere forskning har vist en noe høyere diskrimineringsrate i privat enn offentlig sektor, for eksempel i ansettelsessaker. Men dette viser jo at både private og offentlige arbeidsgivere må jobbe aktivt mot diskriminering på arbeidsplassene, sier hun.

– Hva tenker du som jobber med menneskerettigheter når studenter oftest diskrimineres på bakgrunn av etnisitet og av medstudenter?

– Det er selvsagt alvorlig. Dette er studenter vi stiller veldig høye krav til, og som man forventer mye av, sier Mestad.

– Man skal være stolt

– Det er overraskende lesning, kanskje spesielt slående hvor mange som blir diskriminert på grunn av kjønn i arbeidslivet, sier Bettina Banoun, partner i Wiersholm med doktorgrad i skatterett, om DNs saker om diskriminering i bransjen.

Hun påpeker at hun selv er både kvinne og har et «ikke-vestlig» etternavn fra jødisk familie i Marokko, men at hun ikke har opplevd diskriminering på sin ferd mot partnerstatus. Banoun sier det har falt noen kommentarer, men at hun ikke har følt at de har vært diskriminering.

– Jeg husker jeg skulle på et intervju i et firma og fikk en kommentar på hvorfor jeg ville bli partner når jeg var gift med en som var partner. Da svarte jeg at det spørsmålet ville nok ikke min mann fått, og jeg startet ikke i det firmaet. Men det er 20 år siden, sier Banoun og påpeker at hun opplever Wiersholm som et svært inkluderende sted å jobbe.

Bettina Banoun, partner i Wiersholm, mener det er viktig å jobbe aktivt mot diskriminering da man ikke kan forvente at den som er rammet vil varsle selv, fordi de kan være redde for konsekvensene for sin egen del.
Bettina Banoun, partner i Wiersholm, mener det er viktig å jobbe aktivt mot diskriminering da man ikke kan forvente at den som er rammet vil varsle selv, fordi de kan være redde for konsekvensene for sin egen del. (Foto: Aleksander Nordahl)

Banoun forteller at hun synes det er både uheldig og trist at studenter føler seg diskriminert av hverandre, noe som også overrasker henne veldig.

Hun påpeker også at flerkulturell bakgrunn for henne har vært en styrke, og noe man kan bruke til sin fordel.

– Det er mange om benet og med gode karakterer, og har man en ulik bakgrunn kan det være en styrke i seg selv. Man skiller seg litt ut fra massen. Man skal ikke føle seg på noen måte mindreverdig, man skal tvert imot være stolt av det man bringer til bordet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.