I starten av oktober i fjor samlet de ni jegerne i Billingsdalen jaktlag seg i Skjåk i Gudbrandsdalen. Én av dem, jegeren Egil Rune Skogum (49), fikk los på en stor kronhjort. Han snek seg innpå den, mens hans grå elghund sørget for at den ikke for av sted.
– Jeg kom innpå den og skjøt. Jeg hørte anslaget og den datt i bakken. Men hjorten kom seg opp igjen og for ned en bratt li med hunden etter seg.
Skogum meldte de andre jegerne på radio at han hadde fått et godt treff. En drøy kilometer senere fikk hunden los på hjorten igjen og dyret falt sammen.
– Da var den ferdig. Jeg ba jaktkameraten min å sjekke om den var i live. Hvis ikke skulle han avlive den. Han kom kjørende i bil og meldte at den lå der i live. Da ba jeg han om å ta et avlivingsskudd for at den ikke skulle lide.
Var skuddet dødelig?
Da dyret var dødt oppsto uenighetene. For hvem skulle egentlig ha retten på geviret? Thomas Eiesar (30), jegeren som avlivet dyret, mener det er han som har rett på trofeet.
– Det var enighet blant alle som deltok i jakten på kronhjorten om at hvis det var to eller flere skyttere, så skulle den med det dødelige skuddet få geviret, sier han.
Eiesar mener Skogums skudd ikke var dødelig og at det kun var skadeskutt i venstre bog.
– Et dyr springer ikke så langt hvis det blir skutt i hjerte og lungeregionen. Jeg stilte meg innpå dyret og så at dyret var i live, snek meg tilbake og snakket med jaktlederen før jeg gikk frem for å skyte. Allerede da jeg gjorde meg klar til å skyte reiste dyret seg opp for å legge på sprang. Da skjøt jeg og drepte hjorten, sier han.
Denne forklaringen tror ikke Skogum på.
– Det er bare tull. Min Garmin Peiler viser at det tok åtte minutter fra jeg skjøt til dyret lå stille. Eiesar brukte 13 minutter på å komme til dyret.
«Viktig prinsipiell sak»
De to jegerne ble ikke enige om hvem som skulle få geviret. Derfor gikk Skogum til sak mot Eiesar for å få spørsmålet avgjort i retten.
– Grunnen til at jeg går så drastisk verks er at det er en skummel utvikling hvis du bare kan sette en kule i nakken på et dyr og få geviret. Da kommer det til å bli mye saker fremover.
Saken var oppe i Nord Gudbrandsdal tingrett i forrige uke som en småkravssak. Der ble hjortegeviret anslått til å ha en verdi på mellom 1500 og 5000 kroner. Skogum forteller at han bruker rundt 100.000 kroner på å ta saken til retten.
– Hvorfor bruker du så mye penger på dette?
– Nei, det blir som en snøball. Jeg har fått profesjonelle folk til å uttale seg, det baller på seg og blir en ond sirkel. Men dette er en veldig viktig prinsipiell sak. Jeg gjør dette for hele Jakt-Norge, sier han.
Siden saken behandles som en småkravssak må de bære sine egne sakskostnader. Eiesar vil ikke kommentere hvor penger han bruker på advokat, men sier at det er verdt det.
– Geviret er ikke viktig for meg. Jeg håper at jeg får sjansen til å skyte et større dyr senere. For meg er dette en prinsippsak, sier han.
– Hva synes du om å bli saksøkt?
– Det er smålig. Vi hadde en god tone på laget. Han var en god jaktkamerat av meg, men valgte å gå den veien, sier han.
Mener den var dødelig såret
Advokat Gudbrand Østbye i Langseth Advokatfirma representerer Skogum.
– Det er ikke noe lovverk på dette. Men begge partene er enige om at den som skjøt det første dødelige skuddet skal få geviret. Vi hevder at det første skuddet var dødelig. Dyret gikk rundt en kilometer og la seg ned. En skadeskutt hjort hadde klart å løpe fra en bikkje. I tillegg var han som satte nådeskuddet innpå hjorten to ganger uten at den løp videre. Denne hjorten var dødelig såret.
– Hva synes du om at denne saken har havnet i rettssystemet?
– Det er synd, men når du ikke klarer å bli enig, så er domstolen det eneste stedet å få løst konflikter, sier han.
Østbye mener saken har en viktig prinsipiell betydning.
– Etter jaktloven så er man pliktig til en human jakt. Hvis vi taper saken blir konsekvensen at den som skyter først vil avlive dyret selv for å få geviret. Da vil dyret lide lenger.
Ikke første jegerkrangel
Inntil videre har jaktlederen tatt trofeet til oppbevaring. En dom i saken er ventet i løpet av neste uke. Jaktkonsulent Roar Lundby i Norges Jeger- og Fiskeriforbund kjenner ikke til krangelen, men sier det ikke er første gang slike konflikter havner i rettssystemet.
– Folk har kranglet om dette tidligere. Hovedregelen eller holdningen blant jegerne er at den som har det første dødelige skuddet som har rett på dyret. På generelt grunnlag bør jegere klare å bli enige uten å ta det inn i rettssystemet, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.