Med penger fra Norges rikeste familier skulle den tidligere aksjeanalytikeren Viktor E. Jakobsen og EAM Solar kjøpe solcelleparker over hele Europa og investere i den grønne økonomien. Men allerede i 2014, umiddelbart etter at EAM Solar kjøpte 31 solkraftverk i Italia, mente selskapet at det var utsatt for en svindel. Siden har Jakobsen og EAM Solar kjempet en beinhard kamp mot selgerne av solkraftverkene i Italia.

– Vi har vært undertrykket av denne svindelen i snart åtte år. Det har tatt enormt mye ressurser og tid, sa Jakobsen til DN i juni i fjor.

Samtidig meldte selskapet at det hadde gått til privat straffesak mot det luxemburgske selskapet Enovos. EAM Solar ønsker å stille Enovos til ansvar for det selskapet mente var et storstilt investorbedrageri der det norske selskapet skal ha tapt milliarder. Begjæringen om privat straffesak kom kort tid etter at Økokrim henla etterforskningen mot Enovos etter en anmeldelse fra EAM Solar.

Avvist av tingretten

Fredag ettermiddag sender EAM Solar ut en børsmelding om at Oslo tingrett ikke vil ta saken opp til behandling, etter en innledende behandling i Oslo tingrett den 21. og 22. april. Det gis ingen andre opplysninger i selve børsmeldingen utover at selskapet sier det vil komme med mer informasjon senere, men kjennelsen er vedlagt.

– Vi fikk kjennelsen for en time siden. Jeg sitter og leser gjennom begrunnelsen, og den eneste kommentaren jeg har per nå, er at jeg selvfølgelig er svært skuffet og at jeg synes dette er svakt. Vi vil komme med en mer fyldig kommentar senere hvor vi kanskje sier mer om dommerens begrunnelse og hva vi tenker videre, sier Jakobsen til DN. Senere legger han til at det trolig ikke kommer noen ytterligere kommentarer før over helgen.

I kjennelsen heter det blant annet:

«Retten har ved avveiningen av momentene lagt vekt på at det er liten utsikt til at Enovos vil bli domfelt i saken. Retten har videre lagt stor vekt på at det offentlige ikke har noen interesse i den private forfølgningen og at påtalemyndigheten har henlagt saken ut fra objektive kriterier om hvor den straffbare handlingen er begått og hvor gjerningspersonene befinner seg»

Enovos advokat Espen Ostling har ikke besvart DNs henvendelser.

Statssubsidier

Den private straffesaken EAM Solar ønsket seg kom i kjølvannet av en rekke rettsprosesser i Italia. I 2019 ble fem andre personer dømt til fengselsstraffer på mellom tre og fem år for subsidiebedragerier. En ankedomstol endret denne dommen på vårparten i fjor, men ankedomstolens avgjørelse ble annullert av italiensk høyesterett i oktober i fjor, ifølge Jakobsen.

– Selskaper kan ikke straffeforfølges i Italia, kun individer. Men i Norge har vi foretaksstraff. Her er det anledning til å ta ut privat straffesak mot foretaket Enovos for grovt bedrageri og søke foretaksstraff, forklarte Jakobsen overfor DN i juni i fjor.

Konflikten knytter seg til subsidier utbetalt til solkraftverk i Italia. Da EAM Solar kjøpte kraftverkene hadde 18 kraftverk vært i drift siden 2011 og hadde gyldige tariffavtaler, som dannet grunnlaget for subsidier. Etter at det norske selskapet hadde overtatt kraftverkene ble det klart at flere av kraftverkene ikke kvalifiserte til subsidier. Subsidiene var innvilget på basis av forfalskede dokumenter, ifølge Jakobsen.

Selger var et nystiftet samarbeidsselskap, etablert av Enovos, det statskontrollerte energiselskapet i Luxembourg, som majoritetseier og Renova-gruppen kontrollerte av Viktor Vekselberg via det sveitsiske selskapet Avelar. Enovos har siden etablering vært kontrollert av staten Luxembourg med styreleder og styreflertall.

I ettertid er det avdekket at flere av kraftverkene ikke skulle hatt fått avtaler fordi de ikke var ferdigstilt i tide for å kvalifisere til subsidiene. Senere ble subsidieavtalene for 17 av kraftverkene terminert og GSE, den italienske aktøren som har ansvaret for subsidieordningen, har krevd tidligere utbetalte subsidier tilbakebetalt.

EAM Solar er notert på Euronext Expand og har en markedsverdi på drøye 70 millioner kroner. Aksjen har falt mer enn 90 prosent siden 2013. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.