Til høsten skal Stortinget behandle forslaget om ny finansavtalelov. I forslaget, som justisminister Monica Mæland (H) la frem i slutten av april, vil forbrukerne få bedre rettsvern når BankID-en deres blir misbrukt til å ta opp lån. Mens de tidligere har kunnet ende opp med å måtte erstatte bankens totale tap, vil det i fremtiden begrenses til en egenandel på 12.000 kroner ved grov uaktsomhet.

SV ønsker imidlertid at den nye loven ikke bare skal hjelpe fremtidige ofre for id-tyveri. De mener den også må få tilbakevirkende kraft.

– Vi mener det er grunnlag for det. Når lovforslaget kom fra regjeringen, så var det en innrømmelse av at her har vi hatt en rettstilstand hvor altfor mye ansvar er blitt lagt over på den som har vært offer for svindel, mens bankene omtrent ikke har hatt noe som helst ansvar, overhodet. Det er en rettstilstand som vi ikke kan leve med, mener SVs nestleder Torgeir Knag Fylkesnes.

Beskyldes for uaktsomhet

– Det kan skje absolutt alle. Det kan skje moren din. Det kan skje faren din. Det kan skje deg. Det kan skje din beste venn. Det kan pågå nå. Det er så lite som skal til. Gjennom BankID har du tilgang til å gjøre så store endringer i folks liv. Du kan opprette mobiler, epostadresser og sette i gang med å etablere ulike typer konto, fortsetter Fylkesnes.

Fylkesnes er spesielt opprørt over en sak der en kvinne måtte selge hjemmet sitt og gi fra seg omsorgen for datteren, etter å ha blitt utsatt for BankID-svindel.

– Hun var ikke økonomisk i stand til å ta vare på barnet, så hun mistet hus, hjem og barn i prosessen, oppsummerer han.

I en årrekke har ofre for BankID-svindel ofte blitt sittende igjen med lånekrav, gjerne på millioner, etter å ha vært utsatt for det politiet betegner som profesjonelt organisert svindel. Bankene har ment at ofrene må ha opptrådt uaktsomt når uvedkommende har klart å bruke BankID-ene deres. Dette har bankene, ved en rekke anledninger, fått domstolenes aksept for.

Ingen vet per dags dato hvor mange saker som har endt med at ofre for BankID-svindel er blitt dømt til å betale erstatning til bankene.

Alt tyder på at regjeringens forslag om å begrense forbrukernes ansvar vil klubbes igjennom i når Stortinget behandler lovforslaget.

Tilbakevirkende kraft

SV mener Grunnlovens paragraf 97, om at ingen lover skal ha tilbakevirkende kraft, ikke er til hinder for at denne loven får nettopp tilbakevirkende kraft.

– Grunnloven sier at det bare gjelder i de tilfeller der det er til ugunst for den enkelte. Så hvis det er til gunst for den enkelte, så åpner Grunnloven for tilbakevirkende kraft, sier SVs nestleder.

– En endring vil vel være til ugunst for bankene?

– Der er vi på maktforholdet mellom bank og individ. Det er åpenbart at banken har en helt annen type makt og rolle når det gjelder aktsomhet i disse sakene. Man må gå ut ifra at de ikke har spekulert i id-tyveri og bruker id-tyveri som en pengesekk. Det påligger jo dem også en form for aktsomhet for å unngå id-tyveri.

Fylkesnes er klar på det er det er rettssystemet som til syvende og sist tar stilling til om loven skal ha tilbakevirkende kraft. Han mener man kan trekke paralleller til Nav-saken hvor staten, med regjering, Nav, storting og rettsvesen, er involvert for å rette opp feil.

– Grunnloven er ikke ment til å forhindre det. Den er ment for å sikre individet.

Sender regningen videre

Gry Nergård er direktør for forbrukerpolitiske spørsmål i Finans Norge, som organiserer finansnæringen i Norge. Hun peker på at det ikke er noen tradisjon i Norge for å gi lover tilbakevirkende kraft. Nergård mener også at en slik ordning vil være til ugunst for bankens øvrige kunder, alle de som ikke er svindlet:

Direktør Gry Nergård i Finans Norge mener bankene må skyve regningen for eventuell svindel over på andre kunder dersom de som er dømt til erstatning slipper å betale.
Direktør Gry Nergård i Finans Norge mener bankene må skyve regningen for eventuell svindel over på andre kunder dersom de som er dømt til erstatning slipper å betale. (Foto: Fredrik Bjerknes)

– Banken må fordele eventuelle tap på kundene sine. Det er også forutsatt i forarbeidene til den nye finansavtaleloven, sier hun.

Trenger sikrere systemer

Fylkesnes tror at den nye finansavtaleloven, som gir forbrukeren et begrenset økonomisk ansvar når de blir utsatt for BankID-svindel, vil bidra til nytenkning.

– Bankene vil antageligvis hive seg rundt og lage mye sikrere systemer. Hjelpe folk i mye større grad. Få sikkerhetsventiler i sine systemer som de i dag ikke har. Da blir plutselig også bankene lagspillere når det gjelder kampen mot grov økonomisk kriminalitet. Istedenfor at de bare er tilskuer, sier SV-politikeren.

Finans Norge avviser at banknæringen har vært passive tilskuere til økonomisk kriminalitet. Nergård trekker blant annet frem kampen mot hvitvasking, der bankene har satt inn store ressurser.

– Bankene har selvfølgelig også stort ansvar for at misbruk som følge av ID-tyveri ikke skal skje, og de gjør allerede svært mye for å bekjempe svindel, både i BankID-systemet og hos de forskjellige bankene, sier Nergård. Hun mener opprettelsen av gjeldsregisteret og skjerpede rutiner i bankene har luket vekk mange av de svindelforsøkene som tidligere gikk gjennom.

– Reglene i ny finansavtalelov vil trolig kunne bidra til enda flere sikkerhetskrav, sier Nergård. Men hun frykter konsekvensene om forbrukerne får for lite ansvar for å unngå misbruk av egne påloggingshemmeligheter.

– Reglene må ikke føre til at flere deler BankID-en sin med andre, eller at færre får BankID. Det vil gå ut over digitaliseringen av samfunnet som sådan, sier hun.

Finans Norge mener det er en selvfølge at kunder som er utsatt for svindel, eller mistenker at de er det, får oppfølging og hjelp av banken.

– Mange banker har gode systemer på dette, og det kan andre sikkert lære av, sier Nergård i Finans Norge.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.