DN skrev nylig om brennevinsmillionær Leif Håkon Strøm som saksøker norske myndigheter for inntil 150 millioner kroner. Budsjetterte kostnader for to runder i rettsapparatet er rundt åtte millioner kroner, noe som finansieres av det sveitsiske fondet Nivalion. Dersom søksmålet vinner frem, får sveitserne flere ganger dette beløpet tilbake.

Ekstern finansiering av søksmål er lite utbredt i Norge. Nivalions konkurrent Therium har allerede hatt noen saker, men for Nivalion er Strøms strid om eksport av kongsnegl første norske avtale.

Fra hovedkontoret i Zug i Sveits forvalter Nivalion rundt 250 millioner euro (cirka 2,6 milliarder kroner). Den tyske juristen Stefan Kirsten er ansvarlig for Norden og Tyskland i Nivalion. Han ser store muligheter i Norge.

Kirsten tror at koronakrisen vil gjøre at flere søker ekstern finansiering av søksmål.

«Koronakrisen har ført til at flere og flere store selskaper kontakter oss for å skaffe likviditet til å løse uenigheter», skriver Kirsten i en epost til DN.

Sier nei til de fleste

Nivalions mann opplyser at fondet investerer rundt 50 millioner euro (530 millioner kroner) per år i ulike søksmål over hele Europa. Erstatningskravene må være på minst 7,5 millioner euro (80 millioner kroner) for at det skal være interessant for dem. De vurderer sakene nøye før de går inn.

«Vi er veldig selektive. For tiden er det kun rundt ti prosent av forslagene vi får inn som ender med at vi finansierer saken», skriver han.

Søksmålene føres av «ledende, lokale advokatfirmaer» som får betalt av fondet. I eksempelet med Strøm og kongsnegler er det advokatselskapet Schjødt som har saken. Nivalion engasjerte også et annet norsk advokatfirma for å få en tredjepartsvurdering av sakskomplekset før de valgte å investere.

Avviser interessekonflikt

Sveitserne finansierer saker hvor de anslår at sjansen for å vinne er på over 70 prosent. Hvordan de får betalt, vil de ikke tallfeste, men det er enten en faktor ganger sakens budsjett, en prosentandel av erstatningen eller en kombinasjon av disse to.

«Vi har ingen standardavgift eller modell som vi bruker, men skreddersyr løsninger i alle sakene i samarbeid med klientene», skriver Kirsten.

– I en modell hvor dere tar betalt x antall ganger sakens budsjett, vil ikke da både advokaten og dere ha interesse av høyest mulig kostnader, stikk i strid med saksøkers interesse?

«Det ville bli absolutt kontraproduktivt hvis vi ønsket å flå klientene. I stedet forsøker vi alltid å utvikle modeller som gir klientene så mye som mulig av erstatningen», skriver Kirsten.

Seks saker i Norge

Britiske Therium er blant verdens største aktører på denne typen finansiering av søksmål. De etablerte et norsk datterselskap i 2016, og har siden da investert i seks saker i Norge.

– Ordningen er foreløpig lite utbredt i Norge, men denne typen finansiering har utviklet seg voldsomt internasjonalt, særlig i land hvor advokater ikke kan drive etter «no cure, no pay»-prinsippet, sier Henrik Berg. Han leder Theriums norske avdeling.

To eksempler på saker Therium har finansiert i Norge er EAM Solars strid etter kjøp av solparker i Italia og Atlant Entreprenør sin sak mot Oslo kommune etter uenighet om byggingen av nye Deichmanske bibliotek.

– Med søksmålsfinansering har små og mellomstore aktører i tvist med større aktører mulighet til å gå til sak, og få erstatning for sine skader, sier Berg.

Therium har de siste årene sett på 160–170 potensielle saker i Norden, men endt opp med å investere i kun 12 av dem. Flere av dem er vunnet, mens andre fortsatt pågår.

– For at vi velger å gå inn i en sak må saken ha et budsjett minst på 2 millioner kroner, og en potensiell erstatning på minst 8–10 ganger saksomkostningene, sier Berg.

De fleste sakene Therium finansierer har budsjett på 10–20 millioner kroner. Fondet vil typisk få betalt rundt tre ganger investert beløp tilbake ved seier.

– Vi er også selektive på hvilke klienter vi ønsker, og er nøye med at det er et anerkjent advokatfirma som fører saken, og dermed setter sin prestisje i den. Jeg understreker at vi ikke fører saker selv, men altså finansierer advokatselskaper som gjør det.

Internasjonalt har Therium investert i rundt 200 saker, og vunnet frem, enten i retten eller gjennom forlik, i rundt 70 prosent av dem, ifølge Berg.

Generalsekretær Merete Smith i Advokatforeningen har ingen prinsipielle motforestillinger mot ordningen.

– Advokatetiske regler forbyr en advokat å få betaling som en andel av utfallet, for eksempel en prosent av erstatningsbeløpet. Sett fra vårt ståsted er det avgjørende her at dette ifølge det vi har fått opplyst ikke er avtalt i denne saken, sa hun til DN forrige uke.

Smith mener også en slik type finansiering kan gjøre at parter som vanligvis ikke ville hatt råd til å gå til sak får mulighet til å få prøvet saken sin. Samtidig understreket Smith at hun ikke ønsker et system som måtte legge opp til store, unødvendige prosesser.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.