– Hvis politikerne mener alvor med å bekjempe arbeidsmarkedskriminalitet, og å holde offentlige kostnader nede, må de kaste seg rundt og endre denne loven fort, sier politiadvokat Ole Rasmus Knudsen.
Han er frustrert. Siden en ny versjon av bokføringsloven trådte i kraft, har politiadvokaten opplevd det vanskeligere å straffeforfølge bedrifter og personer han mener burde vært straffet.
Årsaken til Knudsens frustrasjon er at ordet «betydelig» fant veien inn i bokføringsloven i 2015. Dette betyr at det ikke er nok for politiet å påvise et brudd på loven. De må også kunne bevise at overtredelsene er betydelige.
Får konsekvenser
Den nye versjonen av loven ble vedtatt av Stortinget i juni 2015 i forbindelse med endringen av straffeloven. Endringen skaper hodebry for politiet.
Senest i vår frikjente Oslo tingrett en person som ikke hadde ført regnskap riktig på flere år. Grunnen var at politiet ikke klarte å bevise at det var betydelige overtredelser.
– Et betydelighetskrav medfører at useriøse aktører i arbeidslivet som burde vært straffeforfulgt, ikke blir det, sier Knudsen.
Politiadvokaten mener at denne lovendringen aldri var et ønske fra politisk hold. Han mener Justisdepartementet gjorde det klart at et betydelighetsvilkår ville føre til at relativt alvorlige lovbrudd ikke ville bli straffet.
– En kan ikke forstå dette på annet vis enn at noen glemte å viske ut betydlighetsvilkåret ved lovens overrekkelse til Stortinget, sier Knudsen.
«Ren glipp»
Politijuristen får støtte fra høyesterettsdommer Magnus Matningsdal. I en lovkommentar til den nye straffeloven skriver han at dette ikke kan ha vært noe annet enn en feil.
– Denne frontkollisjonen mellom paragraf 392 (i straffeloven journ.anm.) og bestemmelsene i regnskaps- og bokføringsloven må bero på en ren glipp, skriver han.
Høyesterettsdommeren viser til dokumenter fra Justisdepartementet før endringen av bokføringsloven der departementet argumenterer for å ikke innføre et betydelighetsvilkår.
– Vilkåret «betydelig» innebærer at man har lovfestet et kriterium som sitatet foran viser at man uttrykkelig avviste, skriver Matningsdal.
Svarer ikke
DN har spurt Justisdepartementet om det har skjedd en glipp. De svarer ikke direkte på spørsmålet, men i en epost skriver kommunerådgiver John Olav Kroken følgende:
– Vi registrerer at straffebestemmelsene i regnskapsloven og bokføringsloven har en utforming som er noe forskjellig fra straffelovens bestemmelse. Justis- og beredskapsdepartementet vil i samråd med andre berørte departementer se nærmere på dette og vurdere om det er behov for å foreta endringer i de nevnte lovene.
Også Finansdepartementet er kjent med situasjonen.
– Vi er kjent med diskusjonen omkring det nåværende lovkravet om betydelig overtredelse som vilkår for straff i bokføringsloven paragraf 15, og vi ser at det kan være grunn til å se nærmere på denne formuleringen i loven, skriver kommunikasjonssjef Therese Riiser Wålen i en epost.
Etter departementets behandling var det Stortinget som stemte gjennom loven tilbake i 2015. Det var den nå avgåtte stortingsrepresentanten Jan Arild Ellingsen som var saksordfører. Han kan heller ikke svare på om det er gjort en glipp.
– Om Stortinget begikk en glipp eller ei, er det opp til Stortinget å svare på. Har Stortinget vedtatt å ta inn ordet «betydelig», så er det min oppfatning at det var enighet om dette, skriver han i en epost.
Den avgåtte Frp-representanten mener Stortinget setter seg godt inn i sakene som blir stemt over, og understreker kompleksiteten i saken som ble behandlet i 2015.
– Det er ikke ment som en bortforklaring, men heller en forklaring, skriver Ellingsen.
Endringsforslag
Ole Rasmus Knudsen håper at Stortinget på nytt setter seg godt inn i saken, og endrer bokføringsloven. Han har derfor sendt et lovendringsforslag til Politidirektoratet som etter planen skal ende i Stortinget.
– Dette er unødvendig bruk av skattebetalernes penger all den tid at betydelighetsvilkåret ikke skulle ha vært der. Det vil følgelig være langt rimeligere å endre loven raskt til slik den egentlig var tiltenkt. (Vilkår)
