Dag Tore Sekkelsten var tidligere salgssjef i Kongsberg Defence & Aerospace, et datterselskap til børsnoterte Kongsberggruppen. I årene 2000 til 2006 inngikk han kontrakter til en verdi om rundt 1,5 milliarder kroner i Romania. I februar i år ble han dømt i lagmannsretten til fengsel i fire år og åtte måneder for grov utroskap, grov selvvask og grovt skattesvik.

Nå har Sekkelsten fått meldingen om at saken hans ikke vil prøves på ny i Høyesterett. Anken er avvist, bekrefter Høyesterett tirsdag.

Trakk siktelsene mot selskapet

Da etterforskningen ble innledet av Økokrim i 2014 ble Kongsberggruppen, datterselskapet Kongsberg Defence Communications og Dag Tore Sekkelsten siktet for korrupsjon. Under etterforskningen ble også en rekke rumenere siktet for korrupsjon. Siktelsene mot Kongsberggruppen og datterselskapet ble henlagt i fjor på grunn av bevisets stilling.

Men for å dømme noen for korrupsjon må påtalemyndigheten kunne bevise at pengene havnet hos noen med beslutningsmyndighet over de store kontraktene til Kongsberg i Romania. Det samme kravet gjelder ikke for utroskap. Økokrim har i denne saken ikke klart å finne ut hvor pengene til slutt endte.

Da korrupsjonsdommen fra lagmannsretten ble avsagt kommenterte forsvarer Christian Hjort saken slik:

– I korrupsjonssiktelsene mot Kongsberg og Sekkelsten ble det lagt til grunn at Sekkelsten hadde handlet på vegne av selskapet ved inngåelsen av agentavtalene. Disse siktelsene ble henlagt fordi det ikke forelå bevis for betalinger til beslutningstagere. I stedet snudde Økokrim seg rundt og anklaget Sekkelsten for utroskap mot Kongsberg for å ha inngått de samme agentavtalene. Spørsmålet er derfor hvordan man i det ene tilfelle kunne mene at Sekkelsten handlet på vegne av selskapet, mens man i det andre tilfelle mente at han handlet illojalt mot selskapet for de samme avtalene. Som tingretten la til grunn kan man ikke straffes for utroskap mot en arbeidsgiver som ser gjennom fingrene med mulig korrupsjonsrisiko.

Økokrim vant i tingrett og lagmannsrett

Førstestatsadvokat Esben Kyhring i Økokrim var av en annen oppfatning.

- Vi mener utroskapsbestemmelsen er anvendelig, også i en situasjon der det eventuelt ikke kan utelukkes at betalingene har gått til bestikkelser. Det er ikke i selskapets interesse at det eventuelt oppnår avtaler gjennom bruk av bestikkelser, fordi det ville innebære å involvere selskapet i alvorlige straffbare forhold. Lagmannsretten har i det alt vesentlige sluttet seg til påtalemyndighetens syn på dette punktet, sier Kyhring, sa førstestatsadvokat Esben Kyhring i Økokrim da lagmannsrettsdommen kom.

Sekkelsten ble dømt i både tingretten og lagmannsretten. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.