Kristoffer Aasebø, partner i Bull & Co. advokatfirma i Oslo, er bostyrer. Han er også forfatter av kommentarutgaven til dekningsloven, loven som styrer hva kreditorer får tilgang til ved for eksempel en konkurs.
Nå advarer han dommerne ved landets vel 60 tingretter mot å åpne konkurs i selskaper som er blitt ilikvide som følge av koronapandemien.
– Det er rett og slett ikke lov til å åpne konkurs dersom denne ilikviditeten er midlertidig og sannsynligvis forbigående, sier han.
Hva er forbigående?
Aasebø sier det til og med er slik at dersom det kommer en oppbudsbegjæring fra styret i et selskap med koronapandemien som begrunnelse, er tingretten forpliktet til å si nei.
– Det er objektive kriterier her. Og bedriftene har ikke bare rett til, men er også forpliktet til, å forsøke å komme seg gjennom en slik midlertidig ilikviditet.
– Så hvis flyselskapet Norwegian skulle begjære seg konkurs i morgen?
– Da ville jeg som dommer sagt nei; kom tilbake om tre måneder.
– Så definisjonen på midlertidig og forbigående er tre måneder?
– Loven sier ikke noe helt konkret, men under normale omstendigheter vil det være fra noen uker og opp til tre måneder. Men det kan også strekkes lenger. Det var jo ingen som tenkte på en slik situasjon vi nå har havnet i den gangen loven ble skrevet, så jeg vil bestemt hevde at vi på grunn av pandemien kan strekke dette enda lenger, mener Aasebø.
Kvesser knivene
Kristoffer Aasebø mener det ganske sikkert er mange kreditorer som i disse dager kvesser knivene.
– Det gjelder jo normalt å være først i kreditorkøen. Men nå er det viktig å stagge dette og se på hvilken beskyttelse av virksomheter konkursloven faktisk gir. De første koronakonkursene skal ikke komme før om tidligst et halvt års tid. Det er ingenting som tyder på at ikke denne pandemien er forbigående, sier han.
– Men hva med en hotelleier på Vestlandet som mister den lukrative sommersesongen og ikke vil tjene penger igjen før til neste år?
– Det er klart at på et eller annet tidspunkt må man selvfølgelig erkjenne at noen bedrifter vil rammes på en måte som gjør at de ikke har muligheten til å gjenvinne likviditeten og dermed vil gå konkurs.
– Hva med bedrifter som slet med likviditeten også før pandemien startet og som nå opplever at det er bekmørkt?
– Her skal tingrettene ta i betraktning alle de tiltakene myndighetene nå iverksetter. Mange selskaper vil få betydelige lettelser som kan gjøre at de likevel kan klare seg. Det betyr at man skal være svært forsiktige med å dømme selskaper nord og ned, mener Aasebø som selv som styremedlem i Høvik Idrettsforening brukte mandagen på hjemmekontor til å sende permitteringsvarsler til alle de 13 trenerne i klubben.
– Det er skikkelig, skikkelig trist. Vi er jo pålagt stans i all organisert idrett ut april. Det er helt ekstremt det som skjer nå. Heldigvis har regjeringen vedtatt å dekke full lønn 18 av de første 20 dagene, og vi håper det vil utvidet, sier han.
Ingen særbehandling
Inga Merethe Vik er sorenskriver ved Oslo byfogdembete.
– Hvis vilkårene for konkurs er oppfylt, er det vår oppgave å åpne konkurs.
– Uavhengig av koronakrisen?
– Domstolene må forholde seg til gjeldende lov og rettspraksis på området. Hva som er «forbigående» betalingsudyktighet må vurderes konkret i det enkelte tilfelle. Det er ingen skjønnsmessig adgang til å foreta en rimelighetsvurdering, sier hun.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.