Skjult eierskap av aksjer og eiendom åpner opp for korrupsjon, hvitvasking, skatteunndragelse, byr på sikkerhetsutfordringer og skaper mistillit.
Nå ønsker Finansdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet å kartlegge hvordan myndigheter egentlig bruker opplysninger om eierskap. Departementene ber Skatteetaten, Brønnøysundregistrene og Kartverket gjøre kartleggingsjobben og finne hvilke utfordringer som er felles for de offentlige myndighetene.
Skattedirektør Nina Schanke Funnemark mener dette er viktig arbeid som kan bidra til mer åpenhet.
– Det har vært viktig for Skatteetaten og for meg i lang tid til å si at vi trenger bedre oversikt over hvem som eier hva i Norge. Det trenger vi for å fastsette riktig skatt, for å inndrive riktig skatt. Det er også viktig for å forhindre hvitvasking og korrupsjon, og det er også et sikkerhetsspørsmål, sier Schanke Funnemark.
I oppdraget fra departementet står det følgende:
«Formålet er å etablere oversikt som kan danne grunnlag for det videre arbeidet med å vurdere myndighetenes tilgang til informasjon om eierskap til aksjer og fast eiendom og eventuelle løsninger for dette. Oversikten skal ikke være begrenset til bruken hos Skatteetaten, Brønnøysundregistrene og Kartverket, men skal også inkludere andre offentlige myndigheters bruk.»
– Vi trenger en bred oversikt over hvem som eier hva i Norge og for å kunne lage gode løsninger, så må vi først definere behovet – og det er det vi skal holde på med nå, sier Funnemark.
Hun tror kartleggingen etatene er i gang med vil legge til rette for åpenhet for offentligheten – dersom det er ønske om det.
– Noe vi har i ryggmargen
Skattedirektøren sier at det blir viktig å kartlegge reell eierskap. I november i fjor avslørte DN at nesten 10.000 eiendommer i Norge eies fra skatteparadiser.
– Har åpenheten rundt eierskap ikke vært god nok?
– For Skatteetaten er det viktig å få den informasjonen vi trenger for å fastsette riktig skatt og bekjempe skattekriminalitet. Informasjon om riktig eier er også viktig for å bekjempe kriminalitet og fra et sikkerhetsperspektiv – og det kommer som et grunnlag for å legge til rette for åpenhet hvis man ønsker, og legger til.
– Åpenhet er viktig i Norge og for å opprettholde tilliten, det er noe vi har i ryggmargen. Det er opp til andre enn oss i Skatteetaten å vurdere om den typen eierskapsinformasjon skal være offentlig eller ikke, men vi trenger det for å kunne gjøre vårt samfunnsoppdrag, sier Funnemark.
– I lys av sakene som har vært om skjult eierskap i forbindelse med eiendom og ikke minst aksjesakene i det siste – har du selv gjort deg opp noen tanker om hvorvidt vi trenger mer åpenhet?
– Vi ser at dette er et område som diskuteres. Når du ser en eiendom så er det i noen tilfeller ikke enkelt å finne ut av hvem som eier det. Det samme gjelder for eksempel vindmøller – du kan ikke finne dette automatisk. Det tror jeg er grunnen til at vi har en debatt om åpenhet om eierskap.
Vil utrede eierskap
Skattedirektøren understreker at det til syvende og sist er et politisk spørsmål om hvorvidt alt om eierskap skal gjøres offentlig. Hun har ikke lyst til å si noe om de mange aksjeskandalene i politikken den siste tiden.
– Vi har erfaring med at vi lager systemer der vi legger til rette for åpenhet, som for eksempel skattelistene, sier Funnemark.
– Har det vært for enkelt å komme seg unna de systemene vi allerede har – og dermed skjule eierskap?
– Oversikten over hvem som eier ulike verdier i Norge, er i dag spredt på ulike registre, opprettet for ulike formål, og der ulike etater har ansvaret. Det mangler en helhet. Derfor er det vanskelig for både allmennheten og myndighetene å vite hvem som eier hva. Derfor er jeg fornøyd med at vi nå har fått et oppdrag hvor vi skal se mer helhetlig på eierskap og sammenhengene mellom eierskap til eiendom og aksjer, sier hun.
Funnemark legger til at dersom det kommer på plass et godt eierskapsregister på ett område, men ikke på andre områder, så kan det oppstå risiko ved at de som ønsker å utnytte systemer flytter eiendelene til noe annet.
Funnene fra oppdraget og kartleggingen vil oversendes departementene i desember.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.