Den tidligere investeringsrådgiveren i det internasjonale fondet Triton har i to dager stått foran dommere og Økokrims advokater og forklart hvorfor han ikke har manipulert markedet.

Etter å ha gitt sine siste argumenter torsdag, så han opp på dommeren.

– Det er derfor jeg sier jeg ikke har gjort noe galt, sa han, holdt en lang pause, og gjentok med trykk på hver eneste ord:

– Jeg har ikke gjort noe galt.

To handler i august

Den tidligere Triton-toppen brukte nærmere en dag på å forklare rettsvesenet hvordan obligasjonshandel fungerer og hvordan forholdet mellom kunde og megler er. Så fortsatte han til sakens kjerne: To handler i august 2016 og en rekke samtaler med en obligasjonsmegler i Arctic Securities. Det er her Økokrim mener de to har manipulert markedet.

Økokrim har tatt ut tiltale mot den tidligere rådgiveren og en obligasjonsmegler i meglerhuset Arctic. De mener de to har presset ned kursen på en obligasjon utstedt av oljeserviceselskapet Beerenberg til et lavere nivå enn den var omsatt for tidligere og den antagelig ville bli omsatt for. Økokrim mener formålet var at investeringsrådgiveren skulle gjøre et større kjøp av obligasjoner til en fast makskurs.

Investeringsrådgiveren har gjennom hele sin forklaring understreket at det ikke er mulig å manipulere kursene på obligasjoner, som blir bestemt gjennom forhandling med megler.

-Jeg vet ikke hvordan det skal være mulig å sikre kursen i et forhandlingsmarked med den meglerveggen man møter, sa han.

«Lokkeposten»

Sommeren 2015 kjøpte fondet Triton obligasjoner i Beerenberg for 51 millioner kroner. Siden solgte det i to omganger og satt igjen med en såkalt «lokkepost» på 10 millioner kroner i obligasjonen. Det er denne som etter hvert gjorde at Økokrim undersøkte handlene.

Da Beerenberg ikke klarte å vinne en viktig kontrakt på Ekofisk-feltet falt prisen på selskapets obligasjoner betydelig. Triton ville kjøpe.

Investeringsrådgiveren i Triton ville kjøpe et volum på 50 millioner kroner til 74 prosent av pålydende. Det betyr at han var villig til å betale 74 prosent av de 50 millioner kronene. Disse prosentene forhandles frem mellom kjøper og selger gjennom en megler og styres av hvor økonomisk presset et selskap er.

En statsobligasjon er for eksempel veldig sikker og er gjerne 98–99 prosent av pålydende, mens obligasjoner til selskaper som er nær konkurs handler langt under 74. Når, eller dersom, selskapet betaler tilbake obligasjonen til den fastsatte datoen vil eieren av obligasjonen få utbetalt de 50 millioner kronene, og har på den måten tjent på å kjøpe til lavest mulig prosent av pålydende.

Ville selge og kjøpe tilbake

Men selgeren av Beerenberg-obligasjonen ville presse prisen høyere opp. Investeringsrådgiveren, som først forhandlet gjennom obligasjonsmegler Reinert Lande i Danske Bank, var ikke villig til å betale prisen selger ba om.

Investeringsrådgiveren sa derfor til Lande at han ville selge fondets egen post på 10 millioner kroner i Beerenberg til kurs 75 med en opsjon på å kjøpe den tilbake bare for å finne ut hva markedet var villig til å gi for Beerenberg-obligasjoner.

Lande svarte han ikke kunne gjøre det fordi han hadde kunde som er interessert i Beerenberg på lang sikt. Han sa den andre muligheten var å gjøre handelen på meglerbordet på Danske Bank og selge tilbake, men at han ikke kunne gjøre det fordi han da ville få compliance på nakken. Reinert Lande er ikke tiltalt av Økokrim, men skal vitne i saken.

– Min hensikt hele den dagen, og det har jeg kommunisert tydelig overfor Danske Bank og investeringskomiteen min, var at jeg ville teste det budet for å fasilitere for en større post, sa rådgiveren i retten.

Solgte hos Arctic

Etter å ha fått nei hos Danske Bank, ble rådgiveren ringt opp av den nå tiltalte obligasjonsmegleren i Arctic. Han ble fremlagt et bud fra en selger på 10 millioner kroner til kurs 77. Investeringsrådgiveren slo til på budet. Her er Økokrim og de tiltalte uenige om hva som har skjedd. Økokrim mener rådgiveren ringte megleren for å si han ville kjøpe obligasjoner verd 10 millioner kroner, mens de tiltalte sier det var megleren som først ringte.

Salget gikk igjennom fredag 19. august 2016.

Økokrim mener her at investeringsrådgiveren sa til obligasjonsmegleren at han ikke ønsket at kjøperen skulle by høyere enn 77, til tross for at obligasjonsmeglerne sa at kjøperen var innstilt på å høyne budet over denne prisen.

I retten sa investeringsrådgiveren at han «ofret» posten på 10 millioner kroner for å få en indikasjon på hva markedet ville gi for at han selv kunne kjøpe en større post.

– Jeg skulle investere opptil 100 millioner kroner i et prisbilde som var veldig usikkert. Jeg kunne ikke kaste 100 millioner inn i et svart hull og være en naiv forvalter som kaster bort pengene til kundene, sa han, og mente han med salget fredag kunne forsvare å gå opp i pris for den store posten.

– Transaksjonen jeg gjorde på fredag gjorde jeg utelukkende fordi jeg skulle få det datapunktet jeg trengte. Jeg forstår rett og slett ikke at det kan ha noe med markedsmanipulasjon å gjøre i det hele tatt, sa han.

Forhandlingstriks

Den påfølgende mandagen forhandlet investeringsrådgiveren og obligasjonsmegleren gjennom telefonsamtaler og meldinger, og ble til slutt enige om et kjøp av Beerenberg-obligasjoner for 50 millioner kroner for 80 prosent av pålydende.

Økokrim har i tiltalen skrevet at ingen av de to tiltalte informerte markedet om at formålet med salget av å hjelpe med kjøp av en større post obligasjoner til kurs inntil 80, altså en makskurs.

Investeringsrådgiveren har hele tiden fremhevet at det ikke finnes et «marked» innen obligasjonshandel, og avfeier anklagene om avtalt makspris.

– Et standard forhandlingstriks er å si at du har en makspris. Det er for å prøve å gi et bilde til motparten at de også må forhandle. Det lå ingen magisk grense på 80, men det var en forhandlingsmetode, sa han, og viste til at han hadde mandat fra sin investeringskomité å kjøpe for opp til 80, men at han kunne overskride denne og be om mandag senere.

– Mange som spøker med meg

Investeringsrådgiveren sa han uansett ikke skjønner hvordan han kan ha tjent på å manipulere markedet når han solgte for 77 prosent av pålydende og kjøpte for 80 av pålydende.

– Det er mange som spøker med meg og sier at det var en ganske dårlig forhandling jeg gjorde på det kjøpet der. Jeg har i hvert fall strukket meg seks punkter opp fra min pris som jeg i utgangspunktet var villig til å betale, sa han.

– Jeg er overbevist om at transaksjonen på fredag på 10 millioner og mitt bud på mandag i kombinasjon med budindikasjon på fredag var ned på å øke selgerens prisforventning og at det ikke var med på å senke selgers prisforventning som er blitt nevnt i anklagen mot meg, sa han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

DNs politiske redaktør: Derfor er dette KrFs skjebnedag
Politisk redaktør Kjetil B. Alstadheim i DN forklarer deg tre scenarioer.
01:03
Publisert: